Mandaglista 12

Denne uken har det egentlig vært lite ny norsk musikk som vekket interessen, en litt tarvelig norsk uke rett og slett. Men det har bydd på muligheten til å lytte mer til andre ting. Konsertsavnet har vært stort. Har sett på flere «Greatest concert moments of all time»-videoer på YouTube. Virkelig surmulet hvor dritt dette er, og hvor alvorlig konsertabstinensene er. Disse livestream-greiene er flotte de og viser masse bra initiativ, men alle vet det ikke er det samme.

Savner å være på konsert, streaming er flott, men du er ikke der, du lukter ikke øl fra gulvet på Rockefeller eller den billige parfymen til jentegjengen foran deg. Du kjenner det ikke kile i magen fra bassen som dundrer ut av høyttalerne. Du klapper ikke med eller synger de par ordene i refrenget du faktisk kan. Du lar deg ikke bli brydd av han karen som insisterer på å prate litt med deg når du står ved urinalet. Du er ikke en del av en menneskemengde som står vendt samme vei i felles beundring.

Du er ikke på konsert.

Mandaglista ligger nederst og oppdateres hver mandag!

If I Call – Emilie Nicolas. Prod. Axel Carlson, Thomas Kongshavn

Nicolas virker å vende litt tilbake til sine Like I’m a Warrior-dager på denne låten her. Ja bortsett fra at hun har vokst enorm som låtskriver siden da. Hvis du klarer å ikke bli distrahert av en vakker vokal og makeløs produksjon fra Little Big Sister sine husprodusenter «Axxe» og Thomas Kongshavn så hører du en utrolig utleverende tekst. Nicolas har blitt så god på både innpakning og innhold. Hun varier stemmebruk og levering gjennom hele låten og har flere passasjer som får meg til å tenke at Nicolas kunne blitt en brukbar rapper.

Paper Thin – Lianne La Havas.Prod: Homer Steinweiss, Joe Harrison, Lianne La Havas.

La Havas er mye mulig en av Englands beste stemmer akkurat nå. Ja du hørte det her først. Helt siden albumet Blood (2015) har jeg vært fascinert over den krystallklare og rike stemmeprakten til briten. Hun eksisterer et sted mellom folk og soul. Hun er snart ute med et helt nytt album, det første på fem år og det vi har hørt fra henne til nå er mer minimalistisk i produksjon – men like storslagent i vokal. «Paper Thin» er intet unntak. Det føles som jeg sitter i silkepysjamas når jeg hører denne.

Adult Theme No. 4 – El Michels Affair. Prod. Leon Michels

Leon Michels er ute med et duggfriskt nytt album døpt Adult Themes. Jeg kan bare spekulerere, men antar tittelen spiller på det faktum at dette er utmerket musikk å bli ordentlig intime til. Dette er et sensuelt og lekent album. Skapt for den kommende årstiden. Det jazzpregede albumet låter gammelt. På låten jeg anbefaler her låter liksom alle instrumenter litt ekstra støvete. Som de har stått lenge og pianisten blåser støv av tangentene før han starter å spille.

Give Me the Night – George Benson. Prod: Quincy Jones

Altså Quincy Jones er jo en trollmann når det kommer til produksjon. Her finner han opp tryllestøvet han tar med seg til sitt eget magiske album The Dude som kom ut i 1981, et år etter denne George Benson-låta. Dette var en slags post-disco-låt. En av de få disco-låtene som gjorde det bra på 80-tallet. En periode hvor sjangeren tapte seg i popularitet. Takk alt og alle for at sjangeren aldri kommer til å dø! Denne sangen har ville gitarriff fra Benson selv og herlige scat-partier. Alt du vil ha for å danse til 17. mai.

Laugh Now Kry Later! – YG. Prod: Iceberg, Franchise, Pasquè

YG er ingen mesterlig låtskriver eller revolusjonær når det kommer til valg av beats, men han har en karisma og en holdning bak tekstlevering som virkelig fenger meg. Han har vært konsekvent også. Gitt ut for det meste sterke prosjekter i mange år. Denne låta her er ekstra minimalistisk i produksjonen, det er bare en lang loop og det er isteden YG sin breiale stemme og poengterte tekster som bærer låta. Bassen dunker, og jeg føler meg kulere enn jeg har gjort på ukesvis.

Might bang, might not – Little Simz. Prod: Little Simz, Kal Banx

Fjorårets aller beste rapper har kokt opp en vanvittig bra EP i den påtvungne isolasjonen vi lever i. Prosjektet døpt Drop 6 er følgelig litt mer simplistisk i produksjonen. Like greit egentlig for rappingen til Little Simz får deg til å glemme alt annet. Hun er et beist bak mikrofonen. Jeg kan nærmest se for meg briten sitte bak mikrofonen på stuebordet mens hun puster ild rett i popfilteret!

«I am the force that we speak of

What’s a wave to a tsunami?»

Glacier Blue Skylark – Bendik HK. Prod: Bendik Hovik Kjeldsberg

Perkusjonist-fantast Bendik HK slapp en liten EP tilbake i 2018 som jeg stadig finner litt tilbake til. Spesielt «Glacier Blue Skylark» har noe veldig avhengighetsskapende ved seg. Om det er bare den forlokkende klubbmusikkens kraft eller om Bendik HK er Nøkken, det vet jeg ikke. Det nok noe med fremdriften, de pulserende slaginstrumentene og den behagelige strukturen. Det plinger så bra i øra!

Oppdateres hver mandag.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s