Mandagslista 14

Har lurt fælt på hvordan årets avlysninger av konserter og festivaler kommer til å ha ringvirkninger for neste års sesong. Hvordan blir bookingene? Hva kommer til å måtte kuttes? Kommer dugnadsånden til å dø? Bli det arbeidsplasser til folk? Blir det flere spørsmål i dette avsnittet?

Her kommer det litt prima opium i form av bra musikk hvert fall. Syv nye låter som pusher angsten bittelitt lenger bak i barken.

Mandagslista oppdateres hver mandag som alltid!

Squad – han gaiden. Prod: Kristin Myhrvold, Ingrid Skåland Lia, Ragnhild Moan og Erlend Mokkelbost

Selv om jeg syns låttittelen er døll så er beat, produksjon og de ville vokalpassasjene en voldsom fornøyelse. Musikalsk så er deler han gaiden flere fellestrekk med Smerz og Sassy 009. Det er eksperimentell klubbmusikk med en dunkel tone, flere vokallag og en kruttsterk bass. Håndverket er helt krem og jeg håper låten er et frempek på mer illevarslende låter fra trioen.

In A Sentimental Mood – Duke Ellington og John Coltrane. Prod: Bob Thiele, John Coltrane

Fra du hører første tone på pianoet i introen blir du nærmest fylt av nostalgi og melankoli. For hva det vet man ikke. Et kjøkken hvor det lukter tomatsaus og basilikum. Fester hvor du sitter i vinduet og drikker rødvin fra små vannglass – for det er tomt for vinglass i kollektivet. Dette er jazzlåta for deg som liker gode melodier, John Coltrane OG fuckings Duke Ellington på samme låt.

Gentle Movement (Lost Tapes) – Röyksopp. Prod: Röyksopp

Ikoniske Röyksopp har siden i fjor sluppet en serie med singler i en serie kalt «Lost Tapes». Glemte låter og rester fra prosjekter gjennom årenes løp kanskje? Denne låten fra i år ramlet jeg over ganske tilfeldig da jeg satt i parken forleden og noen spilte den fra en elendig JBL-høyttaler. Til min store Shazam-overraskelse var det altså de fortapte sønnene som hadde returnert. «Gentle Movement» er en låt med utrolig god driv. Det er en løpende fremoverlent kraft synonymt med progressiv house her. I ny og ne dukker det opp en organisk saksofon som nærmest holder deg i hånda gjennom turen.

Wandering – Masashi Hamauzu. Prod: ?

«Final Fantasy X» var og er nok en av mine favorittspill gjennom tidende. Som ung var det en utømmelig kilde for fantasi, sorg og glede – og loot. Det er en av de spillene som jeg har investert mest følelser i, og mye av grunnen til det er nok den makeløse spillmusikken. Masashi Hamauzu og Nobuo Uematsu har komponert noen av mine favorittmelodier og temaer i spillmusikken og OST’en som det heter til Final Fantasy X er peak Hamauzu x Uematsu! «Wandering» er et av ambient-sporene som traff meg hardest som barn og som fortsatt gjør meg nesten uønsket nostalgisk. «Wandering» er min foretrukne jobb/studiemusikk også. Følte det var en plass for å nevne denne her.

Home With You – Marie Dahlstrøm. Prod: Dandiggas

Oppdagelsen av denne var en av de sjeldne gangene jeg faktisk trykker på en låt noen deler på Instastory. Ved første lytt ble jeg helt satt ut av at jeg hørte bruken av en «talk box» på en veldig bakpå r&b låt. Vokaleffekten de fleste kanskje kjenner fra Tupac-låten «California Love» eller den noe nyere «24K Magic» av Bruno Mars passer urovekkende bra over Dahlstrøms myke vokal. Låten har en luggete trommebeat og eksisterer i et lydlandskap man forbinder med Jorja Smith. En sterk singel og medfølgende albumdebut fra en danske bosatt i London.

One Time for Burger – Ol’ Burger Beats og Vuyo. Prod: Ol’ Burger Beats og Vuyo

Det er ikke første gang den jazzete lo-fi-savanten Ol’ Burger nevnes her, men beatsene blir jo ikke verre og prosjektet han har gående med rapper Vuyo gir instrumentalene hans nytt liv. Vuyo er en svært talentfull rapper med karisma i bøtter og spann. «Hello» sier han når han hopper på beaten. Det er så old school at det nesten blir tacky, men de får det liksom til å funke og.

Headlines – DJ Premier og Griselda. Prod: DJ Premiere

New Yorks stolte sønner i Griselda Records er en konstant kilde for minneverdige vers, breial holdning og lyrisk rap. Når de i tillegg får med seg den ene halvdelen av Gang Starr og en av raps mest innflytelsesrike produsenter kan det på en måte ikke skjære seg. De aggressive trommelydene og nesten filmatiske strykerne han looper på denne låten får rapperne Westside Gunn, Benny The Butcher og Conway, The Machine til å skinne enda klarere med sine kompromissløse rim. Hvis jeg hadde hatt lappen hadde jeg hørt på denne i bilen med vinduet nede.

Lista oppdateres hver mandag!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s