Mandagslista 16

Den observante leser fikk kanskje med seg at det ikke kom ut en mandagslista forrige mandag. Dette er selvsagt veldig flaut og bør aldri skje igjen. Men jeg skylder på at det var en svært viktig uke og helg uken før som fortjente all oppmerksomhet. I tillegg slo jeg Spellemann lett på håndleddet!
Dette betyr at det blir en ekstra saftig mandagsliste denne gangen. Fylt opp til randen av deilig musikk for den varme tiden.

Mandagslista skal fortsatt oppdateres hver mandag!

Honey – Ane Brun. Prod: Ane Brun, Anton Sundell, Martin Hederos

Dette er Ane Bruns skinnende tilbakekomst! Ja hun har sluppet en rekke singler siden Leave Me Breathless (2017), men denne lekre popperlen på seks minutter viser alt det jeg liker ved Ane Brun. En stemme myk som de lekreste linbuksene. Melodier fra øverst hylle og en crisp produksjon. Når kommer albumet Ane Brun??? Når??

Classic city girl – Lokoy. Prod: Lasse Lokøy

En låt som høres stygg ut når du først setter den på, men så innser du at den egentlig er lydig. En offkilter banger dels punk, dels pop – ren glede. Lokoy er forståelig nok svært stødig på basslinjene, men som produsenten har han klekket ut et smittende perle som kommer til å få hippe Løkka-mennesker med svettelukt og sigarettfingre til å danse langt ut i sommernatta – hver så god og takk skal du ha!

My Sweet Mall Girl – Mall Girl. Prod: Mall Girl

Lekker pop med en sløy basslinje og suveren vokallevering fra frontdame Bethany Forseth-Reichberg! Dette er kanskje Mall Girl’ sin peneste låt. Her har de funnet frem porselen og gjemt det billige IKEA-serviset langt bak i skapet. Melodien er søte og retro, gjenklangen og koringen litt ekstra bekymringsløs. Det er også en søt gitarsolo servert av Iver Armand Tandsether. Ja her stemmer det meste.

Like 90’s R&B – Louam, Devin Morrison. Prod: JNS

Norske Louam klarer akkurat det hun prøver på med denne låta! Dette er R&B fra samme tre som Faith Evans eller TLC og jeg digger det. Det er litt teit å henge seg opp i sånn: «Kan du tro at dette er en norsk artist?», men akkurat her på denne låta får jeg et behov for å skryte av det. For hele opplegget her er så gjennomført og internasjonalt, ned til hver minste trommelyd og R&B-løp. Angrer på at jeg ikke hørte ordentlig på denne da den droppet i fjor, men se på dette som en veldig helhjertet PSA!

Holy calamafuck – Run The Jewels. Prod: El-P, BOOTS, Dave Sitek, Little Shalimar og Wilder Zoby

Kompromissløse Run The Jewels returnerer med dette geriljaslippet av et album! Dette er soundtracket til den viktige revolusjonen som foregår i USA nå. Revolusjonen vil bli vist på tv og det er «Holy callamafuck» som spilles i bakgrunnen. Beatskiftet som skjer halvveis i denne låta er gåsehudfremkallende. El-P og Killer Mike går fortsatt sammen som hånd i knyttneve og begge får skinne på sin respektive vers.

Rose Rouge – Jorja Smith. Prod: Charlie J. Perry

Jorja Smith flipper den franske houselåten «Rose Rouge»! En smellbra originallåt som blander jazz og house sammen. I originalen så er det blåseren og den fantastiske driven som binder låta. Jorja bidrar med sin fantastiske vokal til å heve dette coveret til noe bedre enn originalen, en original som beholder driven fra originalen, men lener seg aller mest på jazzrøttene. Med organiske instrumenter og ren trommegroove i fokus. Dette er potensielt sommerens låt.

Sweeter – Leon Bridges, Terrace Martin. Prod: Ricky Reed, Nick Mercereau

En tragisk og vakker ballade som tar det beste fra debutalbumet Coming Home (2015) og kombinerer det med trap-elementer – som om Sam Cooke sang over Metro Boomin! Over denne rolige trapbeaten leverer Leon Bridges en sår tekst om rasismen som preger verden. «I thought we moved one from the darker days» synger Bridges, like frustrert som sorgfull. Det er likevel et fnugg av håp der. En synth og en saksofon er med på å male et bilde av lys i enden av dystopien – man våger å håpe på forandring og det er så utrolig viktig. Her har musikk en enormt viktig funksjon.

Ghost Town – Sassy 009. Prod: Sunniva Lindgård, Baya

En levende techno/pop fusion fra Sassy 009. Mer melodisk, kanskje litt mer tilgjengelig enn noe hun har gitt ut tidligere? En bra gateway-låt sånn sett. Det er spennende å følge med på Lindgårds utvikling som vokalist. Hun er mer topliner på egne spor, samtidig som hun ikke glemmer de harde røttene som gir henne så god crossover appell. Sterk låt fra Sassy 009 her.

Pale Yellow – Woodkid. Prod: Tanguy Destable, Woodkid

Stor svær låt! Ballade-banger! Har ikke sjekket ut på Woodkid siden 2013 og Ep’en Iron. Det var på tider skjønner jeg. Den unike stemmen til franskmannen er fortsatt dypt fascinerende og på denne dramatiske låten skinner den. «Pale Yellow» er en perfekt blanding elektronikk og organisk musikk. Store nesten filmatiske strykere og mer elektroniske effekter gir låten en spennende struktur. Og over henger vokalen som en storslått bindelim.

Følg mandaglista for den subjektivt beste musikken.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s