Mandagslista 17

Det er mandag, det regner og det er digg. Å være inne i festivalsesongen uten festival er merkelig og ganske trist for å være ærlig. Jeg savner å stå blant et dårlig norsk festivalpublikum egentlig. Savner å sende stygge blikk til noen som snakker akkurat når artisten synger en ballade på scenen. Gjerne om gårsdagens halvgode ligg. Savner å se artister som sier de syns ekstranummer er teit, men som gjør de likevel. Savner festivaldoer og «Go Grilla».

Mandaglista finner du nederst i teksten.

End Of Daze – Spillage Village, Earthgang. Prod: Christo, Elite, Mike Dean mm.

Denne ambisiøse låten fra Dreameville-gjengen Spillage Village er noe av det mer unike fra Atlanta om dagen. Nå har kanskje Earthgang og JID høstet størst kommersiell suksess, men på denne moderne posse-cuten skinner en armé av rappere over en forholdsvis enkel beat. En skattekiste av underholdene rim støttet opp under en fengende hook med en funk-grove. Hvis du har et forhold til Odd Future og deres «Oldie» så er dette en låt som garantert kommer til å falle i smak.

Robert – Jockstrap, Injury Reserve. Prod: Taylor Skye

Dette er et aldri så lite mareritt av en åpningslåt fra Jockstraps nye Ep. Injury Reserve er på toppen av fjellet i den alternative hiphopen om dagen. Abstrakt produksjon, mye elektronikk og synther er viktig kjennetegn og sammen med ukonvensjonelle Jockstrap blir resultatet en fascinerende og lett psykedelisk lytteopplevelse. Anbefaler for øvrig å sjekke ut Jockstrap Ep’en  Wicked City som også er ute nå.

Uber Black – Darkboat. Prod: ?

Denne afropoplåta fra norsk-ghanesiske Darkboat har gjennomsyret Instagram-feeden min hele helgen! Ikke uten god grunn. En forholdsvis underrepresentert type musikk på den norske scenen som jeg ønsker mer enn velkommen. Darkboat har luftig og lett vokal svøpt i plenty med reverb. Trommegroven og de sparsomme synthene inviterer til dans. Hvis du absolutt må ta med deg en shitty JBL-høyttaler i parken så blir jeg ikke sur hvis du spiller denne med den. Sterk debut fra en artist jeg kommer til å følge med på fremover.

Dogma-Shura Remix – Red Moon, Shura. Prod: Tim Tautorat

Norske Joanna Deborah Bussinger slo gjennom som deltaker på The Voice (2013) selv om jeg skal innrømme at jeg ikke husker musikken spesielt godt. Men jeg husker at jeg syns det var kult å se noen som hadde like bra hår som hovedkarakteren i Pixar-filmen Brave (2012). Nå viser det seg at Bussinger har etablert seg under aliaset Red Moon hvor hun lager noe spennende svevende popmusikk. Singelen hennes «Dogma» blir her remikset av den fabelaktige Shura. Denne versjonene er en klubbvennlig banger med en basslinje og en synthdriv som minner om Robyn. Vokalen til Bussinger er også svært sterk, minner litt om Frøder! Red Moon-prosjektet er absolutt noe man bør sjekke ut. Ofte er det jo sånn med de som har vært med på sangkonkurranser at de først blir spennende lenge etter konkurransen er over.

Stich Face – Tacobitch. Prod: Tacobitch

Hardt, rart og herlig. Tacobitch sin første offisielle singel er en godstog ute av kontroll. En illevarslende technosatan som oppfordrer deg til å danse rart med et uttrykksløst fjes som stirrer tomt ut på dansegulvet. I sangens siste minutt går ting virkelig fra sans og samling og jeg er ikke lenger sikker på om jeg har motorikken under kontroll. Musikkvideoen er også 10/10 dank.

Ser du nå – Amalie Holt Kleive. Prod: Amalie Holt Kleive, Vetle Junker

Dette er ikke første gang jeg skriver om Kleive her og med god grunn. Vokalisten og produsenten involverer seg i mye spennende – og soloprosjektet hennes er intet unntak. På «Ser du nå» synger hun luftig og behagelig over en beat som kan minne en anelse om Drakes «Passionfruit». Kleive kombinerer dansbare beats og klubbrytmer med sin egen vakre stemme for å produsere digge kontraster. Produksjonen får meg til å tenke på Trentemøller, Caribou og Four Tet, mens Amalie Holt Kleives stemme er helt hennes egen.

Overcomer – Royce Da 5’9”, Westside Gunn. Prod: Royce Da 5’9”

En stund var jeg usikker på om det kun var for den helt fantastiske soul-samplen jeg likte denne låta. Men så kom jeg på at jeg elsker det meste som Griselda Records berører. Westside Gunn leverer harde vers som alltid og når Royce ikke er for opptatt med å preke for mye er han også svært underholdene bak mikrofonen. Men igjen det er en helt utrolig instrumental og jeg bestilte faktisk 7” singelen på Discogs rett etter jeg hørte den.

Ny musikk i lista hver mandag

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s