Mandagslista 22

Det er Terminator 2-aktig stemning i musikkbransjen nå. Dans og festival er ulovlig. Landskapet er apokalyptisk, de metaforiske støvballene ruller forbi Sentrum Scene. Alle må sitte på hver sin plass. DJ’s spiller full pupp på diverse utesteder, men dansegulvet er lovpålagt tomt. Det er som samfunnet er foreldrene til ungdommene i «Footloose»!! Dette er ikke til å tåle lenger! Slipp meg ut! Jeg svetter i hjel!


Mandagslista oppdateres hver mandag og finnes nederst i teksten!

Trumpets – by.Alexander, 070 Shake. Prod: by.Alexander

Via det sagnomsuste jazzlabelet Blue Note Records slipper den for meg ukjente by.Alexander et vilt samarbeid med 070 Shake – som står bak en av årets mest spennende utgivelser: Modus Vivendi. «Trumpets» kombinerer uptempo swing med den veldig distinkte vokalleveringen til 070 Shake og hennes geniale autotune-bruk. Den snertne lyden av symbaler og den futuristiske vokalen er akkurat det øregangene mine ikke visste de ville ha.

Sigrid Undset – S1sco, Yomi. Prod: Pacify, Daz

Tidligere i år rappet Musti fra Tøyen om landsmoderen Gro Harlem Brundtland. Nå gjør S1sco og Yomi fra drabanten Stovner Sigrid Undset til tema for en rykende fersk banger. Felles for disse to historiske kvinnene er at de begge var på lærerplanen da jeg selv gikk på videregående. Nå er en rekke unge artister ferdig med skolegang og har referansene godt fremme i hjernebarken. «Sigrid Undset, hjem i en Benz» synger Yomi på hooken over en av de mest dansbare beatsene jeg har hørt fra hovedstaden i år.

Tay Keith – Britz. Prod: JNS

Digger energien på denne. Aggressivt og oppløftende. Sett borti ifra trap-produksjonen er det noe veldig starten av 2000-tallet over hornene på beaten. Det er hardt og beaten lar Britz melde mye. «Skal ha en Dropbox med verdi som norske banker» sier rapperen fra Haugenstua. Han går hardt ut i rapsfæren med lovnader om ting som skal komme, men hvis Dropboxen er fylt med mer gull som dette er han helt klart en å følge med på.

Take Hold Of Me – Ane Brun. Prod: Ane Brun, Anton Sundell, Martin Hederos, Samuel Starck

Synthen som går gjennom låten er dels Röyksopp, dels introen til «Stranger Things». «My existence is screaming, it’s a physical feeling» synger Ane Brun med emosjonell tyngde over en produksjon som er veldig norsk. Popen som føles melankolsk og dansbar på samme tid, men ikke en lykkelig dans, en sentimental dans etter for mye rødvin. Kald pop fra et kaldt land. Driven er likevel veldig god, og Ane skriver såpass bra at låten sitter godt til tross. Personlig likte jeg den litt mer organiske og oppstemte «Honey» hakket bedre, men det virker som det nært forestående albumet kommer til å være stappet av diverse inkarnasjoner av Ane Brun. Det gledes!

SULA (Paperback) – Jamila Woods. Prod: Jamila Woods, Kamaria Woods

En sterk og personlig perle fra Jamila her. Chicago-artisten balanserer elegant mellom aktivisme og musikalitet. Noe veldig mange artister sliter med. Veldig ofte blir politisk ladede sanger altfor preachy og overbærende. Musikken og håndverket blir neglisjert til fordel for poengtert tekst. Det ødelegger for meg. På «SULA» viser Jamila at man kan få til begge deler uten at det ene går på bekostning av det andre.

We Should Stay Like This Forever – Orions Belte. Prod: Øyvind Blomstrøm, Kim Åge Furuhaug, Chris Holm

Når det kommer til å levere en bra vibe vil jeg trekke fram Orions Belte som Norges svar på Khruangbin. Deilige lydlandskaper som får deg til å drømme deg vekk til alskens steder, sinnsstemninger og oppvekstromaner. På deres nyeste singel er det gitarriffet vi får servert innledningsvis og som høres gjennomgående som er stjerna. Et type riff du aldri blir lei av å høre. Det er som pianomelodien på starten av «In A Sentimental Mood», du blir faktisk aldri lei. Resten av låten er også selvsagt helt krem!

Spiral Era – Jaga Jazzist. Prod: Marcus Forsgren, Lars Horntveth

Denne åtte minutter lange suiten fra storbandets siste kjærlighetsbarn Pyramid har en utrolig underholdende driv og gjennomgående engasjerende perkusjonsarbeid. «Spiral Era» er i et suverent skjæringspunkt mellom elektronisk og organisk. Fra den sakrale koringen til de frenetiske synthene og trommene som sleper deg sømløst gjennom. Jaga får åtte minutter til å føles som tre. Og dumt er det for nå har jeg brent rundstykkene.

Mandagslista oppdateres hver mandag!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s