Mandagslista 23

Var på min første konsert siden mars i helgen og det var så vilt. Ble knisete av å ha på et festivalbånd. Nå begynner høsten snart. Vanligvis en topp tid for ny musikk. La oss krysse fingrene for at kulturen klarer seg fint!

Fersk bunke med perler her nå. Nyt med måte.

Mandagslista oppdateres hver mandag.

Never ending summer – Husmo HAV. Prod: Thomas Husmo Litleskare

Låta ble skrevet av Marte Eberson (LöV, Highasakite) etter den ville sommeren i 2018 og driven er like glohet som sommeren som inspirerte den. En herlig poppurri av jazz og elektronika fra en talentfull gruppe musikere fra blant annet Highasakite og The Switch. Du kan egentlig bare møte opp for den vanvittige synthen, det er ikke så farlig hvor låten plasseres sjangermessig, jeg kjenner bare at jeg får en trang til å løpe rundt i byen av det her.

Bill Withers – Okay Kaya. Prod: Kaya Wilkins, Nature Boy

I juni slapp Okay Kaya albumet Surviving is the new living. En fantastisk rar perle av et album som briljant fulgte opp forrige album og samtidig viste i hvor stor grad noen artister kan blomstre i tvungen pandemiisolasjon. Like fort som det dukket opp forsvant det – lenge. Men nå har det altså dukket opp igjen! På «Bill Withers» åpner Okay Kaya med en skummel nedpitchet vokal før låten åpner seg til å bli en voldsom catchy perle hvor Okay Kaya bruker stemmen på en helt annen måte enn jeg har hørt henne tidligere. Hooken er ubegripelig fengende og det er dessuten veldig gøy å oppdage den smidige referansen til en låt fra Bill Withers sitt 1972-album Still Bill.

Baked Bean – Okay Kaya. Prod: Kaya Wilkins, Nature Boy

Enda en låt fra Okaya Kaya? Kan han gjøre det? Ja, det er min blogg. Ikke er det min feil at Okay Kaya leverer så til de grader! «Baked Bean» er nesten for en soul/gospel-låt å regne. Låten er strødd med vakre vokalløp og harmonier over nøkterne keys. Jeg anbefaler egentlig å høre på hele den gavepakken av et album. Rart, vellaget og variert i uttrykket.

Cut Em In – Anderson .Paak, Rick Ross. Prod: Hit-Boy

Over en loopende gitar og pianobeat går Paakman og Rick Ross ordentlig hardt! Beaten er egentlig ganske harry, men sparringen de to artistene imellom er blikkfanget uansett. Spesielt Rick Ross kommer inn på beaten med ren finesse. Tekstuelt er dette en ren skrytelåt. Bravadoen renner omtrent over, men det er egentlig deilig med litt harmløs rap oppi alt dette snerket av et år.

City Hell – Jockstrap. Prod: Taylor Skye

Britiske Jockstrap viser seg å være noe av det morsomste jeg har oppdaget i år. «City Hell» er, vel en slags moderne elektronisk musikallåt. Georgia Ellerys superbe vocal gir sentimental dybde på en låt som er preget av dramatiske skiftninger mellom elektronisk og akustiske instrumenter. Halvveis i låten blir vi overveldet av en drøy synth og snares og hit-hats kjent fra trap-produksjoner. Her er det mye å oppdage og mye å elske!

Theme from Enter The Dragon-Main title – Lalo Schifrin, Doc Seigel. Prod: Nick Redman

Stemningen, funken og driven på dette fantastiske lydsporet har forfulgt meg siden jeg så Enter The Dragon (1973) på VHS. Perkusjonen lager spenningen og de dramatiske hornene kombinert med funky gitar og en bass som slæpper er bare.. ja jeg vet ikke helt jeg. Det føles så rått å høre på denne. Spesielt når rockeorgelet blir introdusert halvveis ut sammen med noen James Bond-aktige strykere. Er det den perfekte filmmusikken? Jeg tror ikke de lærde strides en gang.

Neptune – Sufjan Stevens, Bryce Dessner, Nico Muhly og James McAlister. Prod: –

Jeg syns mye av det nyere greiene Sufjan Stevens driver med er gørrlame egentlig. Kjedelig og umotivert. Derfor er det deilig å mimre tilbake til noe av det aller mest spennende han har drevet med. Konseptalbum Planetarium (2017). Planetarium er hjertebarnet til Sufjan Stevens, Bryce Dessner, Nico Muhly og James McAlister. Et kollegium av musikere og komponister som tilbake i 2012 hadde satt sammen et prosjekt som var konseptualisert rundt solsystemet og himmellegemene. «Neptune» er åpningslåten fra albumet og en av albumets vakreste. Njut.

Bad Luck – SL. Prod: Kenny Beats, Nils

Jeg lurer på om denne briten bare er 18 år? Flowen hans er hvert fall helsprø. Beaten er ikke så ille den heller, men det er tekstleveringen til den Packham-fødte og Croydon-bostatte rapperen jeg blir hektet på. Jeg skjønner omtrent ikke hvilke steder dette er. Alt jeg vet er at dette er noe lekker melodiøs drill levert på blytung engelsk. Hvis du har vært ørlite interessert i grime på et tidspunkt er SL helt klart en fyr for øregangen din.

Hver mandag, som regel!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s