Mandagslista 29

Er heftige såpeopera-tilstander i verden her nå, men heldigvis har det vært to ville uker for musikk. Så til tross for at jeg har hatt en ukes sabbatsår på hytta har jeg lyttet til litt av hvert. Godt appetitt.

Mandagslista skal etter de fleste planer oppdateres hver mandag. Og finnes nederst i saken. Den kom ut litt sent fordi jeg måtte se på «The Boys». Fy fela for et show!

Detalhe – Sango. Prod: Sango

Seattle-baserte Sango er en arbeidshest av en produsent. Han har jobbet med navn som Frank Ocean, Bryson Tiller, Tinashe og Smino for å nevne noen. I mikstape-serien Da Rocinha har beatmakeren latt seg inspirere av den sør-amerikanske og spesifikt den brasilianske beatscenen. Han er nå ute med Da Rocinha 4, og på den fjerde tapen i serien ser vi han blande sør og nord-amerikansk musikk enda mer sømløst enn tidligere. Han utforsker baile funk, et lyduttrykk spesielt for Brasil og spesfikk Rocinha-området i Rio de Janeiro. Åpningslåten fra mikstapen er en særs spretten beat som nydelig introduserer deg for et rikt prosjekt. Et prosjekt som låter fremmed og kjent på samme tid.

No Face – Carl Knast. Prod: Carl Knast

Forrige uke var jeg hos en kompis fra Ålborg. Jeg hadde en mengde videofiler jeg trengte å laste ned og har selv altfor tregt internett. Det hadde ikke kompisen fra Ålborg, han hadde faktisk 500/500! Så mens jeg var hos han og lastet ned videofilene, setter han på en bråte av ymse dansk rap og techno for meg. Vi drikker Ringes Lite. Halvveis nede i øl nummer to setter han på en video av Carl Knast. Videoen til «No Face» er et visuelt k-hole. Like sprø som den mørke vokalen og den illevarslende beaten til mannen selv. Nå er min kjennskap til dansk rap begrenset, men denne helt ferske Carl Knast fortjener all oppmerksomhet. Humor, musikalitet og kreativitet – mannen har alt.

Fetus – Aminé, Injury Reserve. Prod: Parker Corey

Etter bortgangen til Injury Reserve-medlem Jordan Groggs (32) fordypet jeg meg igjen i diskografien til en av de mest interessante navnene i alternativ hiphop. Og featuren trioen gjorde på Aminé’s nyeste album er sentimental glede. Trioen skinner på hver av sine vers over en støvete beat loop. Klasse.

Swipe – Bård Berg, Liva Austad Sværen. Prod: Bård Berg

Jazztrommis Bård Berg overasker med en ordentlig klubbvarmer. Det er noe veldig UK over beaten, et fnugg av Disclosure. Kanskje noe kanadisk Kaytranada også? Sværen leverer suveren klubbvokal, lett, poppete og melodiøs. Hadde det vært lov å danse hadde denne vært en god kandidat for queuen.

Borderline-Blood Orange Remix – Tame Impala. Prod: Kevin Parker

Når Dev Hynes tar i noe hører jeg på det. Sånn har det blitt. Blood Orange-skaperen har blitt synonymt med kvalitet og kreativitet. Og på denne Tame Impala-remiksen serverer han en lang og sløy versjon av en låt som ikke fenget spesielt i originalversjon. Han vet å legge vekt på de beste delene av originalen, den catchy reverbete vokalhooken og grepet med å ta låten ned i tempo er også god stil. La den puste litt. De sløye trommene og groovy bass og gitar er salt og pepper på en god middag.

Wading in waist-high water – Fleet Foxes. Prod: Robin Pecknold

Denne fantastiske åpningslåten fra Fleet Foxes’ nyeste mesterverk starter med en gjestevokalist ved navn Uwade Akhere. Hun tilføyer noe helt nytt til Fleet Foxes-universet. Hun hever det og gir Pecknold sine velkjente musikalske grep ny vind i seilene. Produksjonen er dessuten strålende – en perfekt åpner til årstidens mest velkomne album.

BB (Bodybag) – slowthai. Prod: Dom Maker, James Blake

Denne beaten her, denne leveringen fra slowthai! Respekter det! På singlene briten har droppet i år har rappingen blir mer sofistikert. Det samme har produksjonen. Den aggressive energien er smittende og effektiv og slowthai melder mye – låten for å lage stank face med den metaforiske klikken – det er tross alt pandemi.

Bad Girl – Mall Girl. Prod: Mall Girl

En deilig støyete, poppete og rockete låt. Med et bein plantet i fortiden og den andre i den dunkle nåtiden. Det er kontrasten mellom Bethanys klare og rene stemme og den intense distorta gitaren og støyveggen som virkelig gjør hele låta. Jo også den sinnssvake outroen hvor low pass-filteren blir skrudd helt ned og forsiktig åpnet igjen – et ekte DJ-grep for å bygge opp til en grandios finale med forvrengt gitar og et sant trommelhelvete. Beste norske outro i år?

Simply Done – Armani Caesar, Benny the Butcher. Prod: DJ Premier

Griselda Records sin eneste dame, Armani Caesar leverer med så mye attitude at jeg blir klam i panna. «Going hard I’m on my stiff dick shit», «An insecure bitch can’t take me». Altså her er det mye å like. Produksjonen har det sene New York 90-tallspreget som Griselda-stallen har gjort til merkevare. Benny the Butcher hopper på låten med letthet, men vet at han er gjest og respekterer navnet en komma foran han i krediteringen.

Fly Away – Sam Asgari. Prod: Sam Asgari

Sjarmerende og lettbeint chamber pop å drømme seg bort i. De lette pianoakkordene og den fjerne blåseren blir akkompagnert av en enda lettere vokallevering. Låten er til tider så uskyldig at den kunne sklidd inn i en Disney-film. Ja sånn ca. når vår kjære helt rømmer avgårde på eventyr etter å ha levd et liv fanget i et slått, omringet av strenge regler for hvordan verden er – bare for å finne ut at det så masse grønt gress på andre siden av vollgraven.

Son Shine – Sault. Prod: Inflo

Denne funky perlen fra Sault gjør meg bare overlykkelig. Hentet fra deres nyeste album i en serie på to svært politisk ladede prosjekter er «Son Shine» en liten oase i en alvorstung tematikk om rasisme undertrykking og politivold. Det er akkurat dette Sault gjør bra. De balanserer alltid tematikk og innhold med musikk og produksjon til nær perfeksjon. Jeg tror jeg er avhengig.

Southern Nights – Glen Campbell. Prod: Gary Klein

Så «Guardians of the Galaxy 2» (2017) her om dagen. Denne låta fra 1977 er med på soundtracket og er den beste låten de kunne valgt i hele smørja. Filmen er bare helt ok, men det er noe med 70-talls rock og sci-fi som funker. Til tross for mye kommersiell superheltfetisjering og udugelig produktplassering klarte jeg å sette pris på filmen, mye på grunn av musikken.

Oppdateres hver mandag.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s