Mandagslista 33

Hva slags kompensjonsordninger er satt på plass for å drifte denne bloggen? Er det en tankesmie eller tenketank som vil investere kanskje?

Her kommer en bunke med nye låter til endetidsspillelista di.

Mandagslista blir oppdatert hver mandag med låter jeg har satt pris på i uken som har gått. Du finner spillelisten nederst i saken. Er det noe jeg bør høre? Send meg en melding da vel!

4 Thangs – Freddie Gibbs, Big Sean. Prod: Hit-Boy

Den lekne kjemien mellom Freddie Gibbs og Big Sean er suksessformelen her. De to har svært komplimenterende stemmer og vet å spille på hverandres energi. Gibbs er fortsatt på seiersrunde etter et av årets sterkeste hiphoputgivelser med Alfredo og «4 Thangs» er pengedansen. Denne korte og hookdrevne bangeren er fanfaren som kan spilles når du vinner ulike hverdagsseire. Vant du en krangel med kjæresten? Er det 10-kroners salg på Meny? Er det gratis frakt ved kjøp på 500? Her er låten for deg.

Apricots – Bicep. Prod: Bicep

Shit for en beat. En deilig vokalloop er så å si perfeksjon for øregangene. Britiske Bicep imponerer med en minimalistisk energibombe av en låt fra deres kommende andrealbum. «Apricots» har en type progressiv driv som gir lytteren en håpefull og optimistisk følelse i magen. Du får lyst til å løpe eller danse hardt med et smil om munnen.

Both Eyes – Lokoy, Safario. Prod: Lasse Lokøy, Kacper Tratkowski

Det er noe veldig britisk ved den eksentriske duoen Lokøy og Safario. Den gjennomgående synthen vekker assosiasjoner til Gorillaz og Safarios flow har en diksjon som virker forankret i punk – litt som noe jeg forventer å høre fra Slowthai. Sløtface-bassist Lokøy legger som man kan forvente deilige basslinjer og resultatet er to minutter med intens lykkefølelse.

Chingy (It’s Whatever) – Digga D. Prod: Itchy

UK-drill-scenen er i konstant utvikling og unge Digga D fascinerer med en eksentrisk flow. Det er nesten vanskelig å vite hva man skal føle når du lytter. Du går deg vill i den brede Vest-London aksenten. Jeg vet at jeg digger det hvert fall og etterlyser med leken rap som bryter med Billboard-formelen.

Lightspeed – Ben Khan. Prod: Ben Khan

Den enigmatiske briten sender egne mails til lyttere som har fulgt han på Soundcloud i lang tid, de mye omtale day ones. Skjebnen ville ha det til at jeg var en av de som var tidlig på i artistens karriere og jeg får fortsatt sånn passe kryptiske mailer fra en artist med veldig varierende låtkatalog. Men fra tid til annen glimter ha til. Denne elgitar-balladen er en av hans mest minimalistiske spor til nå. En langt mer inderlig og vintervennlig låt.

G’d Up – The Eastsidaz, Butch Cassidy. Prod: ?

Ren G-funk. Tung vestkystbass, melodisk hook og sløy tekstlevering. En fantastisk periodelåt som omtrent kan være fasiten på vestkants g-funk. Jo og Snoop Dogg jobber faktisk på her. I dag er han omtrent bare kjent for å være kjent – det er deilig å bli påminnet hvor sabla god MC han pleide å være.

Tidsmaskin – Natnael. Prod: STATE

En svært lettbeint r&b-sviske fra Isahs største profesjonelle konkurrent. Er det plass til både Miguel og Usher i det norske musikkmarkedet? Ja jeg tror faktisk det. Bunnsolid vokallevering over en upbeat og dansbar produksjon. Det føles som noe The Weeknd kunne pumpet ut hvis han ikke hadde vært så forbannet deppa hele tiden.

’96 Neve Campbell – Clipping, Cam & China. Prod: Clipping

Clipping mørke alternative rapunivers er en dunkel sump. En sump som av og til hoster noen opp igjen. En av de mest imponerende gjesteartistene på årets Visions of Bodies Being Burned er de ukjente rapperne Cam & China. To tvillingsøstre fra Inglewood som sverger til en aggressiv og lyrisk stil. Ikke bare er de to av de mest spennende kvinnelige rapperne jeg har hørt siden Little Simz, de stjeler også hele låten fra hovedartisten.  Den uortodokse beaten er et lekeland for tvillingduoen og jeg håper vi får en fullengder fra disse omgående.

Iris – Lavender and heaven. Prod: Askjell Solstrand

Bergensartist Iris er så nærmere mikrofonen på denne inderlige balladen at det nesten er ukomfortabelt. Men det kan også virke som om intimsonebrudd er låtens hensikt. Intimiteten kan minne om indiefavoritten Daughter. Iris leverer en varsom og intenst romantisk tekst over en sparsom instrumental som tar fullstendig baksete over vokalen i miksen. En nær låt for en ny lockdown-periode.

Highest Tide – Murmur. Prod: Sunniva Mellbye

Murmur er ute med en mini-ep hvor hver eneste låt er noe å skrive hjem om. Men det er «Highest Tide» som motiverer mest til gjenhøringer. Det er noe ved Murmur som vekker tankene til Electric Youth og deres Innerworld (2014). En atmosfærisk og stemningsfull synthopplevelse med enkle og effektive trommer. En obligatorisk alternativ pop-låt og noe av de mest spennende norske der ute nå.

Me and My Lonely – Beharie. Prod: Christian Beharie, Hans Olav Settem

En sterk og modig personlig låt om å være ensom i andres selskap. Beharies distinkte vokal er unik i norsk sammenheng og kan minne en artist som Woodkid i hvordan han uttaler ord og legger trykket i versene. En produksjon som starter liten og underveldende, men som vokser til en klangfull og nesten melodramatisk koring like bombastisk som den er fantastisk.

Angels – ARY. Prod: ARY

Ariadne Loinsworth – Ary har gått fra å være en artist jeg skrev en underveldende anmeldelse av for studentavisen Unversitas til en av 2020s mest spennende comeback. Artist og produsent Ary har returnert til musikkbransjen etter et lengre fravær og årsaken bak er både rørende og ektefølt. Nå er hun tilbake fullt og helt. «Angels» er selvprodusert og helhetlig Ary. En nesten ubehagelig nær låt hvor vokalen moduleres med enkle, men effektive grep og hvert instrument tilføyer noe eget. Her låter ingenting overflødig eller feilplassert i miksen. Jeg er her for Ary versjon 2.0.

Surrendering – Juni Habel. Prod: Juni Habel, Sverre Thorstensen

Rendyrket akustisk singer/songwriter-låt, men også årets beste. Ja hvert fall i norsk sammenheng. Den lettbeinte folk-perlen har solide nikk til ikonet Joni Mitchell og Ane Brun, men også til den lavmælte og fantastiske Jessica Pratt. Juni Habel har en helt spesiell stemme og en herlig uttale. En artist du liksom bare liker hvordan sier noe. Resten av det svært ferske debutalbumet All Ears er enda mer deilig gitardrevet singer/songwriting med en vakker og skjør nerve gjennomgående.

Hold On – H.E.R. Prod: Bordeaux, Non Native

Ja, det har vært litt mye moderne/alternativ r&b i det siste. Og man kan bli litt mett. Men «Hold On» fra den mystiske H.E.R er av såpass høy kvalitet at den ikke lar seg skippes. Det er den varme vokalen som er flere hardt over flere av hennes samtidige som er det store innsalget. Hun har en utrolig stemmeprakt og kontroll. Dette kombinert med en solid meloditeft gjør H.E.R til en stemme det er vanskelig å glemme.

Lista oppdateres hver mandag! Husk å følg den da

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s