Jeg har håndplukket de mest spennende artistene jeg kjente til i forkant av festivalen. Artistene som for min co-sign, mitt svært ettertraktede stamp of approval. Neida! Joda.
Det er ganske innforstått for de fleste at smak i musikk er en subjektiv følelse, min definisjon av «bra» kan muligens bety like lite for deg som sosialisme betyr for en glassmanet.
Bergenseren Vilde Tuv har blitt hyllet for sine allsidighet som låtskriver og multiinstrumentalist på sine tidligere utgivelser, en artist med evne til å lage mye med lite.
Generelt er det vanskelig å utpeke «favorittlåta» – det er ikke et sånt type album hvor du henger deg opp i et enkeltøyeblikk, men hvis jeg virkelig prøver så
Musikalsk henter Beharie inspirasjon fra artister som Frank Ocean, Moses Sumney, Fleet Foxes og Leon Bridges. Det er kanskje sistnevnte jeg også tenker på når jeg hører på Beharies nye EP – både i identitet og stemmebruk.
Bandet selv beskriver oppfølgeren som ambisiøs på grensen til utopisk og definerer lydbildet som: «Lyden av imperialismen som legger murstein for murstein på det moderne samfunnets kollaps».
Tenk at det er bildet av en Dagbladet-anmelder som gomler nedpå et pannebånd som nå er synonymt med en musikkanmelder i 2021. Takk skal du faen meg ha.