Mandagslista 28
Den foregående uken har det vært tilsynelatende en utømmelig strøm av pressemeldinger og låter som har tikket inn i innboksen. Alle artister som har ruget på noe i isolasjonen kreative vakuum har nå sekretet ut diverse musikk. Dessverre er det metafysisk og fysisk umulig å lese alle og skrive om dem, men det kommer en bunke med snadder under som skummer fløten. Nyt med måte.
Listen finner du nederst i teksten.
Never forget my baby – Ultraflex. Prod: Ultraflex
Litt sånn digg house med innslag av drømmepop akkurat passe syre. Låta får meg til å tenke på Kate Bush. En mykere låt enn «Work out tonight» som jeg har skrevet om her tidligere, men den upåklagelige driven sikrer velbehag og viser Ultraflex som allsidige. Album i oktober visst.
Feel away – slowthai, James Blake, Mount Kimbie. Prod: Dom Maker
Altså for trio, for et konsept, for en syretripp av en musikkvideo. Det er mye å være glad for her, men den rare hjernen til slowthai er absolutt et høydepunkt. James Blake er på dette tidspunktet som hiphopprodusent å regne. Det er dessuten andre låt med Dom Maker (Mount Kimbie) i produsentrollen. Villbassen med verdens bredeste engelsk har blitt mer servil – funker det og.
Gammel Person – B-Boy Myhre, Cezinando. Prod: Ole Torjus Hofvind
Ååååå dum låt alarm!! Helt hjerneskada, støttehjul, hjelm og hjelpelærer! Tenk så mange produsenter som er sjalu på Hofvind her nå. Og tenk alle rapperne som blir syrlige som kimchi av å ikke ha hoppet på den skurkete beaten. Temaet for låten er sånn passe gøy, men det er onelinerne som funker best. Det er så bra når rap tør å være gøy, blodseriøs rap, spesielt på norsk har en tendens til å bare fremstå corny. Her våger de å leke seg med innhold og levering og jeg hyller det. Også er det friskere enn Extra Strong Menthol å høre noen rappe over noe annet enn en ‘metro boomin’ type beat.
Straws in the wind – King Gizzard & The Lizzard Wizzard. Prod: ?
Et eventyr av en låt. Hvis noen lager en fantasyfilm med humor og god selvinnsikt så spiller denne låta i bakgrunnen i en avgjørende slagscene. Kanskje en av australiernes mer «temmede» låter, men egenarten er der enda, sammen med de rart stemte gitarene. Det er fortsatt progrock nede i margen og bandet er fortsatt en av de beste innen sjangeren mener nå jeg. Muligens en litt normie mening, men det skal jeg leve med.
C’mon – Paria. Prod: Paria
Selv om jeg ikke digger hooken er versene top notch. Paria har en utrolig ren stemme, klokkeklar med rolige nikk til Ariana Grande. Produksjonen har klare hiphop-referanser, mens vokalen er i et slags popete r&b-landskap. Replay-verdien er svært høy hvert fall.
Call Me (Freestyle) – Blood Orange, 박혜진 Park Hye Jin. Prod: 박혜진 Park Hye Jin, Dev Hynes
Koreanske Park Hye Jin og Blood Orange forener krefter på en låt som kombinerer den eklektiske techno og housen til Park Hye Jin med den alternative r&b’en Blood Orange har gjort til et makeløst varemerke. Hooken på koreansk over en støvete pianoloop kombinert med den særegne klangen til Dev er ren balsam.
Little Boy – Sault. Prod?
Mysteriet Sault er en helt fersk oppdagelse, faktisk så fersk som helgen som var. Men nå er jeg helt hektet. Det er noe ekstremt likbart ved uttrykket deres. En salig blanding av r&b, hiphop og soul – med et svært politisk budskap. Rasisme og undertrykking av svarte minoriteter, et tema for mer musikk enn man kan tenke seg, med rette. Men Sault forteller sine historier på en måte som gjør at balansen mellom budskap og musikalitet aldri stjeler fra hverandre. Sault bruker også trommer på en utrolig suggerende måte.
Richard Pryor – Pink Siifu, Fly Anakin. Prod: ?
Litt flinkisrap med soulsamples? Ja hvorfor ikke, det funker jo som regel strålende. Pink Siifu er gjennomført i stilen. Det er samplehiphop tettpakket med lyrikk. Han har en engasjerende stemme. Dette er prima rap for sofaen, kanskje mens du maler akvareller eller pusler.
Skandinavis – Ivaylo. Prod: Ivaylo
S/O til Elisteinar Tenga sin anmeldelse av DJ Ivaylo for å introdusere meg for denne perlen! Raffinert skandi-house med passende navn. Låten er funky, sånn sett drar den kjensel på Chicago-house. Synther og gitar tilføyer noe menneskelig til en til tider kald sjanger og appellerer til meg/de som liker housemusikken sin med et mer funk og disco-preg. Nå vi ikke hoster menneskeheten til døde lenger har jeg soleklar intensjon om å få med meg et sett fra Ivaylo på Jaeger.
Mandagslista hver mandag!
spotify:playlist:6d4Tw6HbzK5XJ1sPQvwoej