Dette er årets ti beste norske låter
Straks er 2020 over. Da er det bare riktig å hylle de beste norske låtene jeg har hørt i år.
Redaksjonen har talt, altså meg: Dette er de ti låtene jeg har satt aller mest pris på i året som har gått. Den norske musikken har imponert med stor sjangerbredde og et voldsomt overskudd av kreativitet noe årets topp 10. illustrerer! Har laget en hendig spilleliste nederst i teksten hvor alle låter kan høres.
1.
Insert Generic Name – Okay Kaya
Den fantastisk ærlige, skjøre og sterke låtskrivingen til Kaya Wilkins er det som har fenget meg aller mest i all norsk musikk i år. Og låten «Insert Generic Name» inkapsler alt jeg liker ved Wilkins som artist. Den er melodiøs og komisk. En sviske som nesten er så lettbeint i instrumenteringen at man kan avfeie den som banal ved første lytt.
Våger man derimot å dykke ned i saltlaken oppdager du ikke bare en av de mest catchy norske låtene gitt ut i år, men også en herlig galgenhumor fra en undervurdert låtskriver. Okay Kaya har i år gitt ut to helt fabelaktige album som fortjener voldsomt mye mer anerkjennelse. To album som dykker ned i gallen av menneskelig psyke, men som også er herlig referanseladede og fulle av humor, selvironi og geniale musikalske grep «Insert Generic Name» er min desiderte norske favorittlåt i 2020 og den perfekte gateway til Okay Kayas katalog.
2.
Dancing On The Sofa – Vegard & Ivar Band
Vegard & Ivar Band er en konstellasjon av medlemmer fra Mall Girl, Fieh, Kanaan og en drøss andre band med tilknytning til Norges Musikkhøgskole. I kjelleren på Tilt under årets Bylarm hørte jeg gjengen live for første gang og jeg fikk umiddelbart den varme følelsen i halsen, den kriblingen i magen når du vet noe er sjukt bra. «Dancing On The Sofa» er årets beste norske poplåt. Om det er det de betegner den som selv vet jeg ikke, men de har prestert å lage det mest fengende pre-chorus jeg har hørt siden tidlig 2000-tall.
«A black Cadillac see it all dollars and green
Oh lover, you believe this is all for me».
Bare smak på de linjene der. Hver gang jeg hører det kjenner jeg endorfinene miste det litt. Jeg vet om svært mange store norske popartister som burde sende en dm til Vegard & Ivar Band. Jeg venter i mellomtiden på albumet som kommer. En dag. Kanskje.
3.
Norgesmester I Vindruer – Tøyen Holding
Ballene til å balansere arrogant og dekadent gastronomi og naturvin med en jævlig frekk gitarloop-sample er av en størrelse: Ekstra store. Den kompromissløse Oslo-Øst-duoen Fredfades og Mest Seff har imponert meg på to området dette året.
1. De har prestert å ikle alt fra vestkant-gutter født på 2000-tallet til drammensere født i 63 i Tøyen Holding-klær. Merchen deres har blitt for ren crack å regne!
2. De har gjort norsk rap gøy igjen.
Tøyen Holding har tatt et oppgjør med den til tider komisk harde rapen som preger landet. De stepper opp med mesterlige produksjoner, punchlines, selvironi og karatespark i alle retninger. Hatere bør trekke kølapp. Duoen har laget sitt eget lille hjørne av norsk rap hvor man kan kose seg, spise god mat og drikke. De er soundtracket til bro dining og nebbhelling og jeg elsker det.
4.
Conversations – Orions Belte, Shikoswe
Er det norske Khruangbin som er på farten igjen? Denne gangen krydrer de med en av Norges beste bevarte hemmeligheter, Shikoswe. En smitsom trommegroove med deilige riff, kombinert med den luftige stemmen til Shikoswe kulminerer i deilige koringer i noen særs effektive refrenger. Det er noen veldig avhengighetsskapende med sounden til Orions Belte. En problemfri låt som gir meg glede på selv den mest snøløse julenatt. Det er noe veldig tidløst og unorsk ved denne låten. Lydbildet låter etablert. Som noe som allerede har tilhørt verden lenge – ja til tross for at låten kom ut i dette pestens år.
5.
Narnia – Neste Planet
Den eventyrlige verdenen Kvam og Linni har laget med Neste Planet er virkelighetsflukt i rapform. En oase av fantasymetaforer og eklektisk tekstlevering. Det er også her Linni leverer noe av det beste han har rappet siden Maksimum (2017). Produksjonene er originale og bryter med gjeldende sjangertroper. Det er en sjelden barnslig glede her som er lett å fordype seg i. Albumet Agua (2020) er ekstremt gjenspillbart og låten «Narnia» er summen av alt nevnt over.
En magisk lekegrind fra helt bakerst i klesskapet. Linni switcher opp flowen med letthet og den hvinende gitarloopen er et effektivt musikalsk grep. Rett under radaren har Neste Planet gitt oss et av årets desidert beste norske hiphop-skiver og for det fortjenes det ekstremt mye ros.
6.
Himmelsang – Baksaas+Høyer
Fredrik Høyer og Bendik Baksaas trollbandt meg med sitt hverdagsfilosofiske techno-epos Til Alt Ute (2019). En av de mest originale musikkprosjektene jeg har hatt gleden av å fylle øregangene med. I år har de sluppet instrumental/ambient-albumet som utvider Til Alt Ute-universet, nemlig Til Alt Ute: Aura. Her finner vi den massive «Himmelsang». Låten skildrer den barnslige gleden som oppstår når man tenner bål i skogen. Omringet av grantrær. Hvor spennende man syns det er å kaste litt mer gran på bålet og se flammene strekke seg nærmere himmelen over.
Hvis det er mørkt ser du kanskje små gnister som flyr avgårde og forsvinner i natta. Den ti minutter lange låten dreier rundt et lydopptak av barn og voksne på skogtur og instrumentalen ligger som en betryggende sauefell rundt deg. Her er det bare å drømme i vei. Årets mest meditative låt.
7.
Give It Back To The Feelings – Konradsen
Konradsen har siden de slapp sin første singel i 2018 bidratt med en veldig ro i norsk musikk. Det er noe veldig betryggende og hjemlig over Jennys Marie Sabels vokal og de klangfulle produksjonene til Eirik Vildgren. Dette er også sant for «Give It Back To The Feelings». Den varme vokalen til Jenny og den litt kammerpoppete produksjonen gir en ganske intim låt stor skala. Noen forsiktige strykere akkompagnerer lekre korpartier før låten tar opp i intensitet mot det siste minuttet hvor den sveller i kor og klang.
Jeg tror vi har mye mer vakker musikk i vente fra duoen Konradsen.
8.
Also This Will Change – Niilas
Niilas har laget årets beste elektronika-album, uten tvil. En rural utgivelse satt til storbyen. Tittellåten er kanskje den jeg tar meg selv i å komme mest tilbake til. Det er en så lykkelig og utforskende energi her som ber om å bli spilt igjen og igjen. UK-club-musikken som inspirerte har en egen bounce ved seg og dette har Niilas på alle måter inkorporert i egne produksjoner. Synthene og trommegrooven har en RPG-preg over seg. Det er sikkert litt vagt for mange, men jeg tenker på Final Fantasy X (2001) når jeg hører på, med utelukkende positive konnotasjoner.
Basert på alt jeg har hørt fra Niilas er DJ’en og produsenten en allsidig renessansemann når det kommer til musikk og jeg tror eventyret så vidt har begynt for Peder Niilas Tårnesvik.
9.
Full Ryggsekk – KingSkurkOne, Mogger
Adrian Eilertsen er som KingSkurkOne en av Norges beste rappere. Han er allsidig, underholdene og rapteknisk. I fjor ga han ut karrierehøydepunktet «Sedativ Kjegle», i år smeller han til med sin mest melodiøse og melankolske låt, men også en av hans aller beste. «Full Ryggsekk» griper deg med en gang med det beste refrenget Skurken har levert. Kriminelt hvor bra det sitter.
Låten har en overfladisk appell som enda en keef-låt, men tonen er ikke glorifiserende, den er veldig, jeg vet ikke – ekte. Vers 2 bryter med det overfladiske og smeller til som overaskende alvorstung og sentimental skildring. Eilertsen rapper lavmælt og seriøst. «Full Ryggsekk» viser fram KingSkurkOne som en artist som alltid skal nevnes i en seriøs samtale om norsk rap. Jeg er dritspent på hva han skal få til i 2021.
10.
For You, Baby – Murmur
Sunniva Mellbye under artistnavnet Mumur gir oss årets mest forførerske og farlige elektropop-låt. Murmur kan vekke assosiasjoner til artister som Grimes, Crystal Castles og Yeah Yeah Yeahs, men har noe distinkt eget over seg. Teksten er direkte og usminket, nesten ubehagelig. Den tar for seg temaer symptomatisk for moderne forhold. Maktubalanse, avvisning, desperasjon og ghosting. Hva en person kan ty til for å ikke miste oppmerksomheten til noen.
Synthene hyler, og bassen dunker over skarpe trommer. Sunnivas vokal er kraftig og proppfull av følelser. Det er en av låtene jeg gleder meg aller mest til å høre live når muligheten byr seg.
Her finner du den hendige listen over låtene for alles lytterglede!
spotify:playlist:24XaUvuSjCPsOS2CAvjZDH