Anlegget er nesten litt for bra, bassen litt for dyp og versene litt for gøye for en sittekonsert i en trevarefabrikk i nord.
Kaotisk skaperenergi
Category: Anmeldelser
Som om Snusmumrikken hadde hatt tilgang på synth og gate-effekter
Bergenseren Vilde Tuv har blitt hyllet for sine allsidighet som låtskriver og multiinstrumentalist på sine tidligere utgivelser, en artist med evne til å lage mye med lite.
Elektronisk utforskning av flygelet
Generelt er det vanskelig å utpeke «favorittlåta» – det er ikke et sånt type album hvor du henger deg opp i et enkeltøyeblikk, men hvis jeg virkelig prøver så
Hypnotisk ambient-jazz
Da jeg fikk platen What’s Damata av trioen Damata på døren kom jeg rett fra et nyoppdaget Brian Eno hardkjør.
Musikk herfra og til Mordor
Bandet selv beskriver oppfølgeren som ambisiøs på grensen til utopisk og definerer lydbildet som: «Lyden av imperialismen som legger murstein for murstein på det moderne samfunnets kollaps».
JNS viser at norsk rap kan være mer enn amerikansk trap-import
Thomas Jones kjent som JNS er artist og produsent lommekjent i norsk hiphop. Han har jobbet med artister som Unge Ferrari, Lars Vaular, Britz, Jonas Benyoub, Emir og Pasha. Når han ikke er produsent er han en arbeidshest foran mikrofonen, med flere egne prosjekter og mikstapes.
Et album om nasjonale prøver, kviser, utestenging og kjønnshår
I slutten av mai fikk jeg en mail fra en danske. Ikke et stor sensasjon i seg selv, men alltid stas. Dansken var en viss Lewis B. Parker (22) fra Roskilde. Låten var «Månetegn», en croonete, jazzete og merkelig låt som ga umiddelbare assosiasjoner til King Krule og albumet The Ooz
Ultraflex er «Call On Me» av Eric Prydz, men uten å være creepy
Ultraflex høres ut som navnet på et treningsapparat man kjøper på TV Shop og som ikke funker særlig bra. Kanskje noe ment for å trene hofteleddsbøyer?
Guttastemning er best når den er produktiv
21. august fikk jeg melding på Messenger: «Vi skal slippe en mixtape i slutten av september.
ANMELDELSE: King Krules kjærlighetsbarn er dansk
or en stund tilbake skrev jeg om singelen «Månetegn» fra den da fullstendig ukjente artisten under navnet Gameboy_98. Selv om det MSN-aktige aliaset ikke fenget nevneverdig så gjorde produksjon og vokal det – ja det som teller!
