Mandagslista 11

Denne uken har jeg egentlig tenkt mest på videoen av UFO’er som Pentagon bekreftet var ekte. Spørsmålet som har gått innad i klikken er: Hvilken film, spill, serie eller popkulturelt fenomen har vært nærmest å speile hvordan møtet med aliens kommer til å bli? Det førte selvsagt til at jeg så en hel bråte med sci-fi. Holder en knapp per nå på Arrival, ikke Aliens.

Men herregud, har hørt på musikk også. Her kommer noen steamy anbefalinger til uken din.

Mandaglista finner du nederst i saken! Har begynt å slette litt av de eldre låtene i lista, for å holde den fersk liksom, men anbefalingene finnes for alltid som tekst i denne bloggen.

Love ain’t Free – Resa. Prod: Ted White

Det kan virke som Resa har hørt mye på Lana del Rey i forbindelse med denne låta. Kanskje den gikk til da Norman Fucking Rockwell! Var hett og nytt. Det er den fortsatt – Lanas beste album noensinne. Men Resa tilføyer noe eget med den vonde og ganske store balladen. Hun virker som hun vet mer og mer hva hun vil med musikken. Produksjonen sitter godt. Atmosfæriske piano og det som høres ut som veldig fjern cello bekler en flott vokal. Det er teksten som får skinne her.

Frail – fijitrip. Prod: Simon Heitmann Olsen

Fikk en dm på Instagram hvor jeg ble gjort oppmerksom på en 19-åring fra Alta som visst nok låt som en blanding av Sigur Rós og tidlig Dirty Projectors. Spennende premiss. Syns det ikke var helt på kornet. Følte det låt mer som Vampire Weekend og The 1975. Men er det bra? Oh yes! Vellaget og veldig.. uskandinavisk hvis man kan si det. ambisiøst og lekker produksjon med melodier som er utrolig avhengighetsskapende. Er nok derfor jeg har hørt på debut-ep’en Tech flere ganger uten helt å tenke på det.

Getting to Know You – Onyx Collective, Okay Kaya, Julian Soto. Prod: Isaiah Barr

Fabelaktige Okay Kaya var plutselig gjesteartist på jazz ensemblet Onyx Collective’ sin nye skive! Nå har jo Okay Kaya blitt dels «Brooklynite» dels Nesodding de siste årene så samarbeidet er ikke helt søkt. Denne nydelige jazzballaden kler stemmen hennes godt. Teksten er mer lettbeint enn hva vi hører fra henne til vanlig. En sang om alt det fine man lærer når man begynner å date noen. Hvor alt er klissete og helt romantisk komedie-aktig.

Sjekk gjerne ut hele albumet Manhattan Special. Kollektivet har fått med seg Kelsey Lu og magiske Ian Isiah fra Blood Orange – den helt ville falsetten du hører på Negro Swan vet du.

Little Bird – Aligo. Prod. Apo Beats, Ben Legit

Den tidligere Oslo-baserte rapperen Aligo opprinnelig fra Toronto har vært et spøkelse i to år. Han slapp et lovende debutprosjekt i 2018 og forsvant helt. Plutselig dukker han opp i innboksen igjen med denne Kanye West-aktige beaten. Den smurfete introen er som skutt ut av College Droput-æren av hiphop og dette suppleres med en mer moderne trap produksjon. Tekstuelt er ikke «Little Bird» revolusjonerende, men Aligos stemme og intonasjon er det store salgspunktet her. Han har rett og slett en kul stemme. Et aspekt som har så mye å si i en sjanger hvor tekstlevering er så sentralt.

Why – Nils Bech. Prod: Nils Bech, Mathias Humlen, Vetle Junker, Øyvind Mathisen

Jeg likte ikke denne låten først. Introen var irriterende, og estetikken ga meg mer lyst til å sette på Perfume Genius istedenfor. Nils Bech har en veldig rar engelsk uttalte som jeg har problemer med å ikke henge meg opp i. MEN. Når låten åpner seg opp og produksjonen virkelig får skinne blir jeg solgt. Nils Bech gjestet nylig Softcore untd. sitt nyeste prosjekt og nå tilbakebetaler Humlen x Junker tjenesten med å heve Nils Bech til et nytt nivå med lekker elektronisk produksjon med mange spennende lag. Syntetiske lyder og strykere er alltid en vinnende kombinasjon.

Time (You and I) – Khruangbin. Prod. Steve Christensen

Er der funk? Er det disco? Jeg vet ikke, men det er i den kronisk ubestemmelige sfæren bandet trives. De er inspirert av det meste og resultatet er dansbar og groovy toner. Bandet er i gang med en ny albumsyklus nå og denne første smakebiten stiller jeg meg 100 % bak. Gitareffektene er sløye, koringen smittsom og den musikalske gleden virker å være på topp til tross for utfordrende tider for alle musikere.

Too Late To Turn Back Now – Cornelius Brothers & Sister Rose. Prod: Bob Archibald

Dette er låten fra den ene dansescenen i «Black KKKlansmen». Du vet den helt utrolige scenen i midten av den dystre komedien regissert av Spike Lee? Scenen som får vare lenge, ja hele sangens lengde. Får gåsehud bare av å skrive om det. Denne dansbare soulperlen har kanskje en av verdens mest vellykkede refrenger. Ja du hørte det her først. Storslagen instrumental og en vokalist som snytt ut av stemmebåndene til Sam Cooke! Hva mer kan du be om!

«It’s too late to turn back now

I believe, I believe, I believe I’m falling in love»

Mandaglista oppdateres: Ja du gjettet det, hver mandag!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s