Mandagslista 10
Festivalsommeren er avlyst, det er så sørgelig som det høres ut. Ikke bare betyr det at tusenvis av mennesker står uten jobb frem til september, det betyr også at vi ikke får mulighet til å artistene som har gitt oss bra musikk gjennom året. Å vel, det blir mer tid til å deppe over det! Her kommer noe antidepressiva som skal inntas via ørekanalen for å trenge lengst inn i hjernebarken.
I andre nyheter så er J Dilla sitt makeløse prosjekt Donuts ute på Spotify!! Har det vært det lenge? Er nytt for meg, men fy fela så bra det er!
Mandagslisten oppdateres hver mandag. Er du en norsk artist som jeg kanskje liker? Send meg greiene dine da vel!
Why Would I Let You Go.– Sondre Lerche. Prod: Mathias Tellez
Lerche-guten slipper en ordentlig lang og nydelig ballade med et utrolig corny singelcover. Bra det ikke er avgjørende for dommen – jeez. Uansett så er låten en av de sterkeste inkarnasjonene jeg har hørt. Jeg tenker dels på julemusikk, dels på Sufjan Stevens og til slutt på den sentimentale nerven jeg forbinder med den tidlige musikken til Okkervil River – anno Black Sheep Boy. Sterkt Sondre, sterkt! Så i Se/Hør at du har blitt singel, men det går greit. Fordi du har kanskje laget en av dine beste låter.
Full Ryggsekk – KingSkurkOne, Mogger. Prod: Mogger?
Adrian Eilertsen er på en solid medvind nå. Han bare seiler ass! Rent kreativt er han ustoppelig. Dette er KingSkurkOnes kanskje «blåeste» låt. Ikke nødvendigvis i tekst, men som blå i toner. Det er noe melankolsk over hele greia. Selv om det omtrent bare handler om keef. Mogger bidrar med sterke vers, men det er Skurkens hook som er hovedrollen her. Jeg fortsetter å imponeres over allsidigheten til Eilertsen. Fyren er straks en av de beste som gjør det her i landet.
Deep Blue – Coconut Crab, Widmer. Prod: ?
Lo-fi-kjøret går det! Coconut Crab er født i samme land som band som Jakob Ogawa, Selmer, Twin Peaks, Whitney og Unknown Mortal Orchestra. Et fint land å bo i det! En ganske enkel produksjon her komplett med knitring i høytalerne og Mac DeMarco-gitar. Men det låter eget nok og stemmen til vokalisten er som matfløte. Så her tror jeg det bare er å følge med altså.
Wrong Places – H.E.R. Prod: DJ Camper
RCA Records artist H.E.R er neppe et ukjent navn hvis du har tittet litt innom den moderne r&b-sjangeren de siste årene. Og hvis ikke så snakker vokalen hennes på denne låta for seg selv. En silkemyk stemme som er for r&b hvis du skjønner? Når vokalister pynter for mye på løpene, en melisme tror jeg det kalles. Veldig populært i r&b – å synge flere toner på en stavelse. Poenget er: Mange gjør det altfor mye, men H.E.R er veldig på less is more greia her og det funker mye bedre.
Life Of Pablo – El Michels Affair. Prod: Leon Michels
Bandet er mest kjent for sitt utrolige Wu-Tang Clan coveralbum passende kalt Enter The 37th Chamber. Et instrumentalalbum du som rapfan faktisk må sjekke ut. El Michels Affair er hvert fall aktuelle med et nytt album døpt Adult Themes. Og den Kanye West-inspirerte singelen er første smakebit. En dramatisk, nesten filmatisk komposisjon som har en progresjon med god driv med en sterke blåserrekke.
But There’s Still the Moon – Tasha. Prod:?
Enda en låt som klarer lista kun på vokalleveringen. Tasha er en ren Spotify-oppdagelse. En slik: «Dette vil du også kanskje like»-artist. Robotene hadde rett. Jeg vil plassere henne i en slags alternativ r&b-verden, men med langt mer utydelige sjangerkjennetegn ved stemmen. En stemme jeg tror kunne sunget det meste.
Heracleion – Master Oogway. Prod: ?
En steike bra jazzkvartett som imponerte meg på Kafé Hærverk under by:Larm for sånn ett år siden, tror jeg. Denne låta åpner med kun en rikt saksofon og sporadiske trommer. En låt som tar seg tid til å bygge seg opp. Tilsynelatende boblende over av energi. En energien som får fullt utløp når trommer og gitar kommer inn halvveis inn i låta. Frijazzete i strukturen, men med selvsikkerheten til bra progrock.
I’m God – Clams Casino. Prod: Clams Casino
Jeg er ganske sikker på at dette er en Imogen Heap-remix! Du vet hun: «Uhhhh whatcha sayyyyyyy… oh that you only meant when!!». Clams Casino setter sin unike og behagelige stil på det hele. Med intrikate trommeprogrammeringer og perfekte vokalloops og samples. Hvis du skal være sent oppe og påvirket av ditt foretrukne rusmiddel – noe jeg ikke anbefaler! Så kan du sette på denne.
Whole World – Earl Sweatshirt. Prod: The Alchemist
Her ja! Nå er Earl tilbake på noe littegran mer håndgripelig. Den ekstremt tekstdrevne perioden den tidligere Odd Future-rapperen har vært inni de siste årene har ikke helt resonert med meg. Det har vært abstraksjon og kunst kun for kunsten skyld. Prosjekter sterke på tekst, men rett og slett så lite melodiøst og abstrakt at jeg ikke klarte henge med på det som ble sagt. En lett kakofoni. Men denne gangen så møter han produsent The Alchemist litt mer på midten. Det er fortsatt ikke så mye som en partikkel av kommers her, men tekst og beat får en litt jevnere prioritering.
Double Sun, Pt 1 – Kaanan. Prod: ?
Her har vi støyen ja! Gutta som blåste taket av Hausmania under årets by:Larm. Ga meg et tilbakefall på øresusen i høyre øre! Det var vært det da. De er nå ute med albumet Double Sun. Et blytung støyete og jazzete prog-album som får deg til å føle deg farlig og sterk. Som energien så vidt klarer å holde seg fanget inne. Bassist, trommeslager og gitarist er like før å implodere i en musikalsk supernova. Elsker det.
Oppdaterer Mandagslista hver mandag der altså!