Mandagslista 9
Denne uken har jeg angstet hardt. Jeg har hatt en intens eksistensiell luksuskrise hvor jeg har innsett hvor mye bra musikk som gis ut, og hvor maktesløs jeg er i møte med fjellet av kvalitet jeg så vidt får skummet fløten av. Det er nesten verst å vite hva som kommer ut og ikke være i stand til å høre alt. Jeg må jo gjøre andre ting i løpet av uken. Jeg kan tross alt ikke overleve på musikk intravenøst rett i fôret.
I min selvsaboterende øglehjerne fører alle disse sangene og mulighetene til at jeg hengir meg til apati. Ren apati – det finnes så mye at jeg ender opp med å gjøre så lite. Men sånn kan man ikke holde på. Så har funnet en stor bunke låter til dere denne uken. Jeg overkompenserte og fant litt flere enn jeg pleier så innsalgene til hver låt er litt kortere. Men skal passe på at det virker interessant lell. Nyt solen likemenns og kvins!
Mandagslista oppdateres som alltid hver mandag og finnes nederst i saken!
New Me – Selmer. Prod: Marius Elfstedt, Julian Stelander Karlsson
Jeg tror ikke Julian i Selmer er i stand til å lage musikk som hører vinteren til. Like greit, verdens dølleste årstid. Han er hvert fall ute med en vårlig perle komplett med lekre synthpartier og et svært sterkt refreng!
Give It Back to the Feelings – Konradsen. Prod: ?
Konradsen er jo en svært subjektiv favoritt. Liker de så godt at jeg omtrent er inhabil. De er i gang med en ny albumsyklus og deres andre singel gir utelukkende mer grunn til å glede seg. Jennys helt unike vokal virker til å bare låte bedre og bedre.
Never Mine – Tiril Hognestad. Prod: ?
Denne klangtunge låten gir meg assosiasjoner til Tuvaband. Uten at det trenger å være negativt. Hognestad har en nydelig stemme som blir støttet av en enkel produksjon. Få og lange toner, mer likt et lydlandskap en tradisjonell sangstruktur.
Tiger Woods – Vegard & Ivar Band. Prod: Marius Elfstedt
Vegard & Ivar Band går to for to! Bandet leder foreløpig 2020 i racet om mest fengende popmelodier. Velspilt, proft og flott. Her er det bare å komme seg ut i parken med god avstand til alle andre med en dårlig JBL-høyttaler under armen.
Elskling – Jez_Ebel. Prod: Martin Lie Svendsen
Jez_Ebel er kanskje en solid reposter av memes på Instagram, men hun er en enda mer solid artist. Hun har en moden stemme som virker som den hører til en langt eldre artist, en stemme med mye erfaring til tross for unge år. Gjennom halve låten holder hun seg til engelsk før hun innser at ordet «Elskling» på norsk klinger mye bedre enn «lovely» på engelsk. En luftig ballade for en tidlig morgen eller en sen kveld.
Hold Meg – Marthe Wang. Prod: Marthe Haaland Wang, Markus Lillehaug Johnsen
Denne får meg til å tenke på Vamp, Frida Ånnevik og Thomas Stenström helt på likt. Wang-familien er en vaskeekte talenfabrikk og denne pop-folkete balladen fra Marthe Wang tatt fra det ferske albumet Bakkekontakt føles som en betryggende klem.
Nobody Knows – Ellen Andrea Wang. Prod. ?
Enda en Wang! Denne gangen i en jazzforpakning. Ellen Andrea Wang er kusine (????) til Marthe Wang og har en litt annen musikalsk retning. Hun er nemlig godt plantet i jazzens verden. Bassisten er blant annet kjent fra gruppen GURLS. På hennes nyeste låt er hun selv vokalist over en lavmælt frokostlåt. Låten rusler forsiktig mellom melankoli og positivitet, litt som tidsånden egentlig.
Night Drive – Chromatics. Prod: Chromatics
Chromatics er ute med en helt ny låt kalt «Teacher». Den likte jeg bare littegran, men kom på tittellåten fra 2007-albumet som jeg liker enda bedre. Så hørte selvsagt på den isteden. En neon-noir-låt laget for å kjøre bil i en sci-fi film. Det er særs god driv her – helt sikkert en god joggelåt også, hvis man driver med slikt skvip.
327 – Westside Gunn, Joey Bada$$, Tyler, The Creator. Prod: Camo Monk
Shit noe ekte bra helt ny hiphop. Griselda Records-medlem Westside Gunn er ute med et rykende ferskt album døpt Pray for Paris. Ren New York rap, velprodusert og støvete. På denne har har engasjert to suverene rappere i Joey Bada$$ og Tyler. Samspillet er suverent. En god gateway til å sette seg ned med hele albumet.
Scarecrow – Wilma Archer. Prod: Will Archer
Wilma Archer er en ganske ny artist i min bok. Multiinstrumentalisten fra Birmingham som lokket meg inn med en MF DOOM feature på en singel er ute med et knakende album kalt The Western Circular. Kom for DOOM, ble for mannen selv. Et album som er litt vanskelig å plassere, men det stiller seg nok i den eksperimentelle jazzkategorien. En instrumental drevet av kontrabass og saksofon.
Bad Bitch Walking – Shabazz Palaces. Prod: Ishmael Butler
Rapperne fra verdensrommet. De multidimensjonale lyrikerne. Rapperne som kjører rundt i uidentifiserbare flyvende objekter, ikke Cadillac. Denne lange helt spøre låten fra deres nyeste album har en fantastisk driv. En gruppe som er helt uaffisert av resten av hiphopsfæren. De er på en annen klode.
Automatic Driver – Tyler, The Creator Remix – La Roux. Prod: Elly Jackson, Dan Carey
Tyler remikser La Roux til den er vanskelige å kjenne igjen! Ja bortsett fra funken da. Den har en dansbar flow som er et sted mellom IGOR og Kaytranada.
Simulation – Naeem med Swamp Dogg og Justin Vernon. Prod: ?
Låten med kanskje den chilleste introen i 2020 fant jeg faktisk på storyen til et annet band på denne lista, nemlig Konradsen. Takk for tipset. Naeem leverer noen ville bars og Justin Vernon og Swamp Dogg bidrar med atmosfæriske produksjoner og koringer.
Gratulerer – Neste Planet. Prod: Erlend Lyngstad
Denne latterlige positive låten var høydepunktet fra streamen til Neste Planet på lørdagen som var. Produksjonen har en soul/gospel vibe over seg som får meg til å tenke på The College Dropout. «Gratulerer for at du kom opp på vannski isted». «Gratulerer for alt du er»
Voices Inside (Everything Is Everything) – Donny Hathaway. Prod: Ric Powell
Donny Hathaway, en tragisk skjebne, men et fantastisk talent. I utgangspunktet kjente jeg han gjennom samarbeidene hans med Roberta Flack, men nysgjerrigheten førte meg til denne låta og albumet fra 1970.
Lista fylles opp hver mandag!