Mandagslista 31
Usedvanlig sterke låter i lista denne uken. Låter du for eksempel kan høre på etter et mislykket fluktforsøk.
Mandagslista oppdateres hver mandag! Du finner hele spillelisten nederst i saken.
For You, Baby – Murmur. Prod: Sunniva Mellbye
En sexy elektronisk perle. Trommer og bass vekker assosiasjoner til artister som Grimes, Crystal Castles og Yeah Yeah Yeahs. En av de mest spennende norske låtene jeg har hørt på en god stund. Tekst og vokalbruk – alt er prima. Du må også selvsagt også lese intervjuet jeg gjorde med Murmur her forleden!
Chop on the Climbout – Mary Tindle. Prod: ?
Jeg har vært fullstendig hektet på det eksperimentelle harpealbumet til Mary Tindle døpt Silver Ladders (2020). En atmosfærisk gavepakke av dimensjoner. Musikk å gå seg fullstendig bort i. Om du har dine forhåndsoppfatninger om hva harpen kan være ville jeg ikke sovet på denne utgivelsen. Låten jeg har valgt ut her er en kosmisk reise tatt rett ut av en sci-fi-film fra 70-tallet. Det er en utforskertrang over hele instrumentalen.
Also This Will Change – Niilas. Prod: Niilas
Det er noe veldig «vått» med Niilas sine nye låter. En veldig flytende struktur. Som isende brevann som renner is strie strømmer ut i sjøen. Det er definitivt en mer UK-sound denne gangen. Jeg hører det jeg opplever som nikk til Jaime xx’ sine soloprosjekter. Det er likevel noe skandinavisk og eget over instrumentvalget og temperaturen på låta. Vi gleder oss til album.
Dristig – Big Cristo, Vin og Rap. Prod: NASTY600K
Det er en internasjonal selvsikkerhet ved «Dristig». En breial og kompromissløs tekst og en aggressiv beat. Det er klart at linjen: «Har en Taliban shawtie hun er dødelig» er tilvendt smak for mange, men den ondsinnede tonen i pianoloopen og den generelt skitne beaten er ren sjokolade for en diabetiker. Estetikken til Big Cristo er dop for øregangene.
Armageddon – Fieh. Prod: Fieh
At Fieh er med på det fantastiske prosjektet Blue Not Re:Imagined er kjempemessig. At de covrer Wayne Shorter er enda bedre. Originalen er en stram og sløy låt. En ren instrumental. Fieh flipper det og Sofie Tollefsbøl legger vokal på et helt nytt arrangement. Vokalen låter nærme i lydbildet, tydelig i miksen med en varm klang. Koring ligger behagelig over som et teppe og Ola Øverby gjør strålende jobb bak trommesettet, det er like før han stjeler hele låten for seg selv. God stil.
Watermelon Man – Herbie Hancock. Prod: David Rubinson
Ikke vær redd for alle de rare fløytene på starten av låta. Bli heller fascinert. Tenk: Hvor vil de med dette? Hva skal skje? Når trommene kommer inn og fløytene gradvis faser ut blir du tatt med inn i et funky drømmeland. «Watermelon Man» er en rar magisk perle fra det like rare Head Hunters (1973). Liker du jazz? Liker du funk? Liker du mange spørsmål i et avsnitt?
One Hundred Ways – Quincy Jones, James Ingram. Prod: Quincy Jones
Stort utrop til deg som satt på The Dude (1981) på fest. Du vet hvem du er! Denne herlige sjelfulle svisken har Ingrams matfløtete vokal og Quincy Jones' magiske fingre bak spakene. En perfekt låt til nesten enhver anledning. Hvis du ikke liker låten sånn veldig kan du vente til 2:31. Her åpnes låten opp og sveller med strykere, verdens frekkeste synthlinje og kriminelle vokalleveringer. Låten ble for øvrig samplet av MF DOOM på låten «Rhymes Like Dimes».
Lista oppdateres hver mandag.
spotify:playlist:6d4Tw6HbzK5XJ1sPQvwoej