Ultraflex er «Call On Me» av Eric Prydz, men uten å være creepy
Foto: Julia Lee Goddwin.
8/10.
Duoen Ultraflex er ute med et grådig underholdende konseptalbum med nok glimt i øyet for hele 2020
Ultraflex høres ut som navnet på et treningsapparat man kjøper på TV Shop og som ikke funker særlig bra. Kanskje noe ment for å trene hofteleddsbøyer?
Bak navnet står hvert fall Kari Jahnsen kjent som Farao og Katrín Helga Andrésdottir kjent som Special-K. To artister med distinkte uttrykk på egenhånd som fant hverandre i delt lidenskap for musikk mens de begge bodde i Berlin.
Deres første samarbeid tok form da de ble spurt om å skrive et bestillingsverk for elektronikafestivalen Insomnia i 2019. Låtene som nå har resultert i et debutalbum er basert på dette bestillingsverket og døpt Visions of Ultraflex.
Må da være lov å kødde litt
Albumet gikk til på landsbygda på Island og i mer urbane Berlin. Ikke at dette har satt noe preg på hva vi hører. Stikkordene er blant annet: nu-disco, futuristisk boogie, bass, synth, synth og mer synth.
Det er vanskelig å ikke tenke på den hyperseksualiserte videoen til «Call On Me» (2005) når jeg hører Ultraflex. Sensuell hvisking og komisk ladede treningsmetaforer fyres avgårde over en svært lav sko. Det er tøysete og herlig. Den dunkende bassen og de ville synthtilstandene er fullstendig smeltet sammen med 80-talls aerobic-estetikken brukt i nevnt tidlig 2000-talls video.
«I’m so sweaty in all this spandex, I need to find some place to take it off» sier en klam mannestemme i en sample på en av låtene. Lydklippet kan ikke være noe annet enn fra en lavbudsjetts porr.
Hadde gimmik og konsept vært det eneste som funket for Ultraflex ville det ikke vært nok å skrive hjem om. Heldigvis leverer duoen sterkest der det teller.
Hvor mye synth vil dere ha? Ja
Albumet åpner med «Get Fit», en instrumental toneangivende for prosjektet. De musikalske temaene blir perfekt presentert. Synthene er skarpe og bassen kort og knallhard, et soleklart retro-preg.
Et av albumets ledende singler «Work Out Tonight» følger på. Basslinjen og trommebeaten tjener som et bakteppe for en tekst fylt til randen av treningsmetaforer for sex. Barnslig? Ja. Underholdene? Absolutt. Man få et sterkt et behov for å løfte tunge ting og klemme seg inn i treningstights. Det kan jo være digg å kaste litt opp i munnen foran knebøystativet på Sats og.
Det påfølgende instrumentalsporet «Papaya» introduserer saksofonen i miksen. Et blåserinstrument som historisk er kjent for å være kriminelt sexy. Bare spør George Michael. Blåseren akkompagnerer den groovy basslinjen på albumets mest dansbare låt.
Det som slår meg, er at Ultraflex ikke er redde for å være glade og ubekymret. Musikken har det riktige «rosa sky»-preget. Ja kanskje spesielt på den litt drømmepop-aktige «Never Forget My Baby». Albumets «peneste låt». Det er kanskje litt banalt å henge seg opp i den lettbeinte energien, men det er mye alvorstung musikk ute og går nå. Hvert fall i den klubbsentriske delen av musikken. Derfor er det veldig forfriskende med litt kødding.
Spesielt når musikken holder høy kvalitet.
Særs god timing
«I took your virginity in Manchester United sheets» synger duoen over en tung og suggerende basslinje. Med er også den tidligere introduserte saksofonen. For en rå ting å melde. For et bilde å male! Det er sparsomt med tekst hos Ultraflex, men hver linje er visuell og effektiv. Det er instrumentalene som fortjent tar førersete og ofte gir de rom for fri assosiasjon på Steinerskole-nivå!
Den drømmende «Olympic Sweat» for eksempel, kan minne om instrumentalsporet fra et Final Fantasy-spill. Ja kanskje bortsett fra de anakronistiske Phil Collis-aktige trommene som dukker opp. Eller den underholdene «Secret Lover» hvor narrativet i teksten utspiller seg som et slags spionscenario.
Dansbare beats, humor og produksjoner av høy kvalitet gjør Visions of Ultraflex til en perle på åtte låter man bør få med seg. Nå ser det dessuten ut til at utelivet er helhjertelig fucked, så da får stuegulvet kjørt seg. Da er det bra at eklektiske Ultraflex har alt du trenger for en smittevernsvennlig hjemmefest.