Stor musikk fra et lite band
Vetle Junker er litt i det stille et av de mest spennende norske produsentene der ute, og Jonas Hamre er (pardon my French) en satan på saksofon som jeg vil høre i enda flere konstellasjoner.
Døden lever fortsatt
For seks år siden kom Sushi x Kobe med en av de mest innovative og modige norske hiphopskivene.
Måleenheten for et moderne instrumental-album
Jeg vil tro at for enhver musiker er det å få høre at musikken sin er intetsigende noe av det aller verste. Og for musikere som lager instrumentalmusikk er prefikser som «bakgrunnsmusikk», «musikk å lage mat til», «anonym», «taffelmusikk» etc etc. det mest guffene.
Dystopisk og slagkraftig fjerdealbum fra nord
Tromsø-bandet Heave Blood & Die har vært dritbra siden debutalbumet
Mall Girl med sin beste og mest klissete skive til nå
Indierock, pop, jazz, avantgarde mm.-bandet Mall Girl har alltid vært bra.
Oslos mest vellykkede overskuddsprosjekt
I takt med økt popularitet blir det også et høyere krav om profesjonalisering. Derfor var det en herlig lettelse at ting satt så bra som det gjorde den andre utsolgte kvelden på Rockefeller.Tøyen Holding har vokst inn i rollen sin som norsk raps antihelter.
Norsk rock tar fyr i morgenrøden og oppstår som Fangst
En konsert holdt flytende av kortison og renspikket musikalitet
I oppløpet til konserten på Rockefeller 6. april var det litt skummel stemning i sosiale medier.
Makeløst fra bandet som bragte grooven tilbake til Norge
In the Sun in the Rain viser at Fieh egentlig kan lage nesten hva de vil.
Kreativt er Bendik HK en av Norges mest spennende elektronikere
Det er nesten sånn at jeg håper han skal tromme litt mindre for andre og satse mer på seg selv.
En debut som tilhører det store kosmos
Det tomme verdensrommet føles plutselig varmt og velkomment tolket gjennom Nala Sinephros ører.
Kaotisk skaperenergi
Anlegget er nesten litt for bra, bassen litt for dyp og versene litt for gøye for en sittekonsert i en trevarefabrikk i nord.
Som om Snusmumrikken hadde hatt tilgang på synth og gate-effekter
Bergenseren Vilde Tuv har blitt hyllet for sine allsidighet som låtskriver og multiinstrumentalist på sine tidligere utgivelser, en artist med evne til å lage mye med lite.
Elektronisk utforskning av flygelet
Generelt er det vanskelig å utpeke «favorittlåta» – det er ikke et sånt type album hvor du henger deg opp i et enkeltøyeblikk, men hvis jeg virkelig prøver så
Hypnotisk ambient-jazz
Da jeg fikk platen What’s Damata av trioen Damata på døren kom jeg rett fra et nyoppdaget Brian Eno hardkjør.
Musikk herfra og til Mordor
Bandet selv beskriver oppfølgeren som ambisiøs på grensen til utopisk og definerer lydbildet som: «Lyden av imperialismen som legger murstein for murstein på det moderne samfunnets kollaps».
JNS viser at norsk rap kan være mer enn amerikansk trap-import
Thomas Jones kjent som JNS er artist og produsent lommekjent i norsk hiphop. Han har jobbet med artister som Unge Ferrari, Lars Vaular, Britz, Jonas Benyoub, Emir og Pasha. Når han ikke er produsent er han en arbeidshest foran mikrofonen, med flere egne prosjekter og mikstapes.
Et album om nasjonale prøver, kviser, utestenging og kjønnshår
I slutten av mai fikk jeg en mail fra en danske. Ikke et stor sensasjon i seg selv, men alltid stas. Dansken var en viss Lewis B. Parker (22) fra Roskilde. Låten var «Månetegn», en croonete, jazzete og merkelig låt som ga umiddelbare assosiasjoner til King Krule og albumet The Ooz
Ultraflex er «Call On Me» av Eric Prydz, men uten å være creepy
Ultraflex høres ut som navnet på et treningsapparat man kjøper på TV Shop og som ikke funker særlig bra. Kanskje noe ment for å trene hofteleddsbøyer?
Guttastemning er best når den er produktiv
21. august fikk jeg melding på Messenger: «Vi skal slippe en mixtape i slutten av september.