Et album om nasjonale prøver, kviser, utestenging og kjønnshår
Foto: Pelle Johansen.
9/10.
Genial debut fra Danmarks svar på King Krule.
I slutten av mai fikk jeg en mail fra en danske. Ikke et stor sensasjon i seg selv, men alltid stas. Dansken var en viss Lewis B. Parker (22) fra Roskilde. Låten var «Månetegn», en croonete, jazzete og merkelig låt som ga umiddelbare assosiasjoner til King Krule og albumet The Ooz (2017). Den litt gaulete dype vokalen og det abstrakte lydbildet var påfallende likt – jeg ble forståelig umiddelbart frelst. Lewis B. Parker går under navnet Gameboy_98 og er nå aktuell med debutalbumet Gameboy Color.
Albumtittel er både en aldersmarkør og en pekepinn mot den banale og sjarmerende hverdagspoesien vi får presentert.
I pressemeldingen skriver Parker følgende om albumet: «‘Visionen’ var egentlig bare at skrive en pinligt barnlig plade, som var strippet for al poesi, men på en eller anden måde endte den stadig med at blive poetisk».
Gameboy Color er konseptuelt plassert i Parkers egen oppvekst og tiden på folkeskolen. Folkeskolen som da er 0-9 klasse i Danmark (10 klasse er frivillig). Sånn, da er samfunnsfag over for nå.
En slags oppvekstroman
Mange vil muligens oppleve Parkers låtskriving som litt vel bokstavelig og banal. Godt er det for det er det han har prøvd på. Ifølge han selv kan abstrakt og metafortung poesi være mer fremmedgjørende og upersonlig enn dypsindig og han utfordrer den moderne lyrikken med velykkede bokstaveligheter. Parkers lekne og svært billedlige hverdagslyrikk er til tider rørende og sjarmerende.
Gjennom albumets gang blir vi omtrent kronologisk tatt med i Gameboy_98s oppvekst gjennom barndomsglimt. Små gjenkjennbare episoder og hendelser som virker veldig store og alvorlige der og da, men som forvandles til sjarmerende anekdoter når man blir eldre.
Anekdoter om å ikke bli valgt sist på fotballaget denne gangen. Eller at alle blir invitert hjem til Ralle for å spille «Settlers» og at du ikke er invitert.
Parker leverer de billedlige anekdotene med en blanding av en mørk grøtete stemme og en lys prepubertal falsett. Det egenproduserte albumet er ubestemmelig og teksturrik uttrykket.
Elektronikken gir albumet et drømmende preg til tider, vokalen moduleres og synther pulserer mens Parkers egen gitarspilling ligger strødd over hele prosjektet. På miks har han med seg eminente Erik Samkopf, bakmannen bak Pen Gutt og en rekke prosjekter ut av Oslo og Sandvika. Samkopf hever Parkers egne grep og gir vokalen lederstilling. For ordene er viktigst her.
«Har hørt noget om usikkerhed»
På tittelsporet «Gameboy Color» synger Parker:
«Jeg talte mine pubeshår i badet i går
Nu’ jeg oppe på tre
Det’ en ny rekord
Måske min stemme snart begynder at knække,
Og brække».
Anekdoten symboliserer starten på en mer seriøs tone på albumet. Her kommer hormonene, kroppsfikseringen og utenforskapen. Voksesmerter og den kjente usikkerheten som ofte manifesterer seg i slutten av ungdomskoletiden. Alle usikkerhetene blir best illustrert på den tredelte fortellingen «Fællesbad».
Narrativet starter med at en klassekamerat påpeker i garderoben etter hockeytrening at Parker har for mye kjønnshår og at han burde trimme seg der nede. «Det ka’ pigerne ikk li’”» forteller han Parker.
Over tre låter med stort spenn i produksjon og stil vokser denne lille kommentaren i garderoben til en gigantisk tanke Parker ikke blir kvitt. Han blir til slutt så desperat at han legger pannen intil radioatoren i gangen på skolen og blir sendt hjem med feber. Han låser seg inne på do med en stor saks.
Et svært friskt pust
Det er ikke sånn at slike historier ikke har blitt fortalt i bøker og musikk tidligere, men det er en nærhet det det subjektive og selvbiografiske ved Gameboy_98 som treffer en nerve og får meg til å reflektere over egen ungdomstid. I en alder av 26 er det tross alt ikke et fjernt minne.
Det er en nesten uhørt hvor modent og velutviklet albumet er for en debutartist å være.. Gameboy Color er ikke bare kruttsterkt tekstuelt, men de lekne og eklektiske produksjonene fra Parker mikset av Samkopf er et gledelig lappeteppe av sjangerblanding og elektronikk man kan fordype seg lenge i. Gameboy_98 gir oss en oppvekstroman i albumformat. En referansetung konkret diktsamling som for meg har blitt en av årets mest spennende musikkutgivelser.