Mandagslista 34
Som musikkjournalist kan man først som sist bare gi opp å få med seg all musikk der ute. Ikke engang all norsk musikk lar seg skumme gjennom. Mye av det er dritt, en del av det er helt topp, men det aller meste er bare helt ok. Middelmådig musikk er et enormt fjell. Derfor er det som musikkjournalist lurt å finne seg ulike musikkmiljøer, kretser og kreative gjenger man kan følge med på.
Om det er et lite label, en skole, et kollektiv eller en utvidet vennegjeng så anbefaler jeg alle som vil skrive seriøst om musikk å velge seg noen de følger ekstra med på.
PS: Den siste to ukene har jeg blitt tilsendt en rekke julesanger. Jeg vil bare svært ettertrykkelig medgjelde at jeg ikke under noen omstendigheter kommer til å skrive eller mene noe om nevnte julesanger. Med mindre det er CeeLo’s Magic Moment så er jeg faktisk ikke interessert.
Men her kommer masse annen digg musikk som ikke har med julen å gjøre!
Mandagslista oppdateres hver mandag. Du finner spillelisten nederst i saken.
What Next – Bård Berg, Andrea Louise. Prod: Bård Berg
I innledningen her kom jeg med et lite frampek. For et av musikkmiljøene jeg har fulgt tett med på de siste årene er jazzmiljøet som omkranser NMH. Dette er neppe et stort sjokk, men Norges Musikkhøgskole fostrer fortsatt enormt mye talent og allsidige utøvere. Musikere på NMH har en hendig evne til å kunne sjonglere en hel del masse ulike musikalske prosjekter samtidig. Dette er tilfellet med trommeslager Bård Berg og jazzsanger Andrea Louise som imponerer på en houseperle av høy kvalitet.
You’ll Get Over It – Jez_Ebel. Prod: Martin Lie Svendsen
Jeg var heldig og oppdaget den varme stemmen til Jez_Ebel for rundt to år siden. Da sang hun over demoer og beats laget av andre produsenter hun fant på Soundcloud. Det var noe nostalgisk og gammeldags over klangen i stemmen som fremførte romantiske ballader på spansk og engelsk. Jez_Ebel sang med en slags sjenert selvsikkerhet. Siden den gang har bergenseren tatt steget, skaffet seg plateselskap, studiotid og offisielle utgivelser. Et format som kler henne like godt. «You’ll Get Over It» er en sval låt om et ukomplisert breakup. Ikke alle brudd er verdens ende, tross alt. Jez_Ebels vokal er trøstende med en klang som kan minne om Julie Byrne. Det ryktes om en debut-ep før året er omme og det er lov å ha forventninger.
See My Fire – Chika Dole. Prod: Sandra Chika Egbeocha
Det er ikke første gang jeg skriver om Chika Dole her og det blir neppe siste gang. Den norsk-nigerianske artisten overasker ved å levere spoken-word tekst på en tykk britisk aksent. Aksentbyttet er friskt og allsidig. Verset går over til en vokallevering mer lik det vi har hørt før, men tekstinnholdet er langt mer seriøst. Det å våge å søke hjelp når man sliter med angst og depresjon er det ikke alle som får til, låten redegjør for denne prosessen. Chika Dole presterer å pakke inn dette budskapet sømløst uten at det går på bekostning av det musikalske.
Hvis Du Vil – Von August. Prod: Simon Nenseter Nome
Lekker elektro-pop med inspirasjon fra Emilie Nicolas, James Blake og FKA Twigs? Høres bra ut for meg. Oslo-trioen leverer en akkurat passe svevende poplåt med en vokal som kan minne om No.4, hvis No. 4 hadde vært litt mer mystiske og litt mindre folkelige. Produksjonen er dog mye mer elektronisk og hardtslående. Spesielt de herlig intense trommene bak en phaser treffer akkurat det stedet i øret jeg liker. Lovende elektro-pop med et utrolig sterkt utgangspunkt.
My Killer – Benedikt, Tuvaband. Prod: Hans Olav Settem, Tuvaband
To fabelaktige indie-artister forener kreative krefter på en nydelig ballade. Tuva Hellum Marschhäuser har turnert fjernt og nært med det inderlige og eklektiske Tuvaband. Vokalen er vakker og alltid levert på en måte hvor det høres ut som Tuva biter tennene sammen. Like spennende er Benedikt-prosjektet ledet av Hans Olav Settem. Sammen får vi en fengende og melodiøs låt skapt for november. Et av årets beste refreng, sånn btw.
Cupcakes – Stimulator Jones. Prod: Sam Lunsford
Ut av Roanoke, Virginia kommer Stimulator Jones ut med en raffinert vintage hiphop-instrumental. En lang synth tone spilles kontinuerlig og perkusjonen lugger. «Cupkakes» gis ut på Mutual Intentions. Et label jeg ikke legger skjul på jeg er stor tilhenger av. Som jeg nevnte innledningsvis, er det lurt for en musikkjournalist å velge seg kretser å følge med på. Jeg var lur og hoppet tidlig på Mutual-familien og det har jeg aldri angret på siden.
Freeze Tag – Terrance Martin, Robert Glasper, 9th Wonder, Kamasi Washington, Dinner Party, Phoelix. Prod: Alle nevnt over typ
Terrance Martin er en slags moderne Quincy Jones etter min mening. Hvis du slår opp ordet «samarbeidsvillig» i ordboka er det Terrance som smiler tilbake til deg. En arbeidshest like allsidig som han er talentfull. Han er ute med et ordentlig koseprosjekt hvor han har invitert en drøss med like talentfulle venner. Albumet Dinner Party (2020) er bunnsolid og den eneste grunnen til at akkurat denne låten er valgt er på grunn av den nesten kriminelt fengende hooken som går gjennom hele låta. Kjære valgfrie gud dette er catchy.
Niños y Niñas TaylorBASSMIX – Jockstrap, Elsas. Prod: Jockstrap
En av mine favorittoppdagelser i år; Jockstrap har gitt ut det absurde prosjekter Beavercore. En abstrakt dissekering av egne låter og helt nye vakre ulyder. Britene er imponerende kreative i sin potpurri av synther, kicktrommer og basslinjer. På overnevnte låt får vi spansk spoken-word over en modig instrumental. Som housemusikk laget for fans av klassisk musikk. Den får meg til å tenke på «A Clockwork Orange» (1971).
Listen oppdateres hver mandag! Kontakt meg gjerne med tips om gull jeg trenger å høre!
spotify:playlist:6d4Tw6HbzK5XJ1sPQvwoej