Kreativt er Bendik HK en av Norges mest spennende elektronikere
Foto: Pernille Sandberg.
9/10.
Vi er inne i en god periode for norsk elektronisk musikk. Spennende navn som Niilas, Fochs Koshka, Vilde Tuv, FAKETHIAS og Bård Berg gir meg trua. Nå vender Bendik HK tilbake med sitt første lengre prosjekt siden 2018 og stadfester seg som en man alltid skal følge med på.
Bendik HK's låt«Labour» er fortsatt i stor rotasjon på hjemmekontoret og det er nesten en lettelse å få tilgang på ny musikalsk ammo før den slites ut. Heldigvis er Bendiks andre soloprosjekt utelukkende solide låter og ingen fillers.
Albumet har min fulle oppmerksomhet fra outroen på tittelsporet «Progressive Rock Music». Låten i seg selv er også knallgod, en oppvisning i god driv og hvordan bygge lag i en låt. Men det er i outroen hvor man starter googlingen. Du kan høre en soundbite fra et intervju mellom grunnleggeren av progrock-bandet King Crimson, Robert Fripp og journalistene Aaron Weiner og Ron Curtiss. De diskuterer betydningen King Crimson har hatt i Fripps’ liv.
I lesehumør? Artikkelen om da Daniela Reyes bygget et hus.
I likhet med Robert Fripp, er mye av Bendik HK’s nye musikk godt plassert i en britisk musikktradisjon, Horten-trommisen kan plasseres i en utvidet arv etter Fripp og band som King Crimson selv om assosiasjonene oftest går til mer moderne britiske helter. Det er sterke avtrykk fra britisk techno, UK-garage og elektronika på albumet Progressive Rock Music, og tankene går fort til foregangselektronikere fra tidlig 2000-tall. Navn som Jon Hopkins, Burial og Four Tet.
Fra mørk sci-fi til håpefullhet
Mange av de nevnte artistene er synonyme med en slags melankolsk kjølig elektronisk musikk – en kjølighet som er naturlig for oss skandinavere å adoptere. Kjølig dansbart, mørkt og alltid interessant musikalsk, sånn er Bendik HK’s musikk også.
Da Bendik ga ut EP’en Depot i 2018 imponerte han med et stilren og velsnekret debut som fikk tankene i retning futurisme og dystopiske sci-fi-metropoler. På Depot var Bendik HK dessuten veldig opptatt av mikrotonalitet og alternative tonale klanger. Dette har han gått mye vekk ifra på Progressive Rock Music. Denne gangen er det lov å melde at han har blitt ørlite mer tilgjengelig, hva nå enn det betyr.
Musikken er dessuten mindre futuristisk og kanskje enda mer menneskelig. Mulig på grunn av flittigere bruk av vokal og gjesteartister, men også ved at det låter mye mer håpefullt og nysgjerrig denne gangen.
Ingen kommer til å kalle Bendik HK den folkelige elektronika-artisten med det første, men med en bouncete-trancete klubblåt som «U Were There» på albumet skal det være innafor med ymse spillelistinger hvert fall!
Gjør det for popkulturen
Bendik HK imponerer stort på det «vriene» andrealbumet . Progressive Rock Music er et konsist og nøye satt sammen prosjekt på rett over en halvtime hvor hver låt tjener en helhetlig hensikt. Hvis du, som meg er lei overmettede album med altfor mange «filler»-låter trenger du ikke bekymre deg, her er det kort mellom oppturer nemlig.
På låten «Laura Dern» med gjesteartist Linni får vi en elektronisk hyllest til skuespilleren som er kjent for litt ulike ting basert på egen alder og identitetsmarkører. For undertegnede er det rollen som den ikoniske paleontologen Dr. Ellie Sattler i den originale Jurassic Park. (1993). Sånn bortsett fra låttittelen så skal du legge solid godvilje til for å finne noe flere referanser til henne i selve låten, men det er kult å høre Linni legge en gjestespalte på en Bendik HK-produksjon da!
På dette tidspunktet i norsk raphistorie er det vanskelig å vite hvem som hvisker best; Linni eller Store P. Det er lenge siden vi har hørt sistnevnte hviske i nye låter så det kan hende vi bare har glemt.
Uansett, tilbake til albumet!
Allsidige produksjoner
En låt som tidlig stikker ut er «Out of Sight, Never Out of Mind». Et nærmest perfekt samarbeid mellom Bendik HK og Ary, to artister som uvitende for meg eksisterte i samme soniske univers. Ary’s melodiske melankoli og vakre klang ligger sømløst oppå den lekre minimalistiske perkusjonsdriven til Bendik.
En annen overaskende låt og et personlig høydepunkt er breakcore-låten «Oslo Døgnflue». En låttittel tæsja rett fra skriveboka til Fredrik Høyer, men det må da være lov. De frenetiske breakbeatsene og intrikate trommemønstrene er hypnotiske nærmest i sitt kaos og det er gøy å høre Bendik leke seg i det øverste BPM-sjiktet. Låten minner en del om Sumtn-låta «3717 (Nordre Bydel)» remikset av Kim Dürbeck. Kanskje er det lov å håpe på et samarbeid mellom de to en dag?
I lesehumør? Les om en debut som tilhører det store kosmos.
Avslutningssporet «Belongs» blir innledet av mindfullness / headspace-aktige «All This». En robotaktig kvinnestemme hører godt hjemme på en slik skive og det var godt vi fikk en her og, var nesten redd den ikke skulle dukke opp. Avslutteren holder deg på tå hev med sine breaks og temposkifter – det er også digg å høre en litt lengre låt fra Bendik, lydbildet får puste og instrumenteringen vridd på seg. dette kan det gjerne bli mer av.
Bendik HK kan se seg fornøyd med nok et enestående prosjekt. Når sant skal sies så er det ingenting trommeslageren og produsenten har gitt ut under eget navn jeg har mislikt. Det er nesten sånn at jeg håper han skal tromme litt mindre for andre og satse mer på seg selv.