Til sitt albumcover bygget Daniela Reyes et hus
Foto: Herman Friis.
Daniela Reyes visste at hun ikke ville ha et sånt stereotypisk visesanger-cover. Hun skulle ikke stå oppstilt med kassegitar. Inspirasjonen kom heller fra en bjørn, fra et bestemt farget hus.
Det meste har alt blitt skrevet om Daniela Reyes’ nyeste album Engangsdager. Debutalbumet fra visesangeren blir omfavnet av kritikere og lyttere i like stor grad og det føles lite konstruktivt og skulle skrive enda en hyllende anmeldelse.
Derfor gjør jeg ikke det.
Da albumet kom ut for snaue to uker siden la fotograf Herman Friis ut en rekke historier på Instagram som viste en gigantisk Daniela Reyes foran et lite gult hus. Var dette et slags Gullivers Reise-scenario jeg var vitne til eller hva skjer?
Det ble raskt tydelig at det vakre gulet huset på coveret av Engangsdager var en miniatyr, som Daniela selv hadde laget og Herman Friis hadde fotografert.
Jeg ser helt serr nesten aldri miniatyrer på norsk film, hvert fall ikke i musikkbransjen!
– Det er egentlig «Bjørnen i det blå huset-inspirert», sier Daniela Reyes.
Det var det jeg satt og tenkte på!
Det er ganske klassisk after-work-stemning på Oslovelo. Det begynner å dukke opp pils på bordene og skuldre senkes metaforisk og bokstavelig rundt oss. Daniela kommer rett fra NMH hvor hun studerer, og Herman kommer fra jobb.
Okei, så hvorfor en miniatyr Daniela?
– Jeg skulle gi ut singelen «Usikker Musiker» og trengte noe visuals, jeg tenkte jeg ville ha noe stop-motion-greier og så for meg en bjørn spillende på kontrabass.
Javel?
– Planen var å starte med vinduer og et lite rom hvor bjørnen bodde, en liten del av et hus.
Etter hvert manifesterte det seg en ide om et albumcover, og et større hus.
Herman finner frem en tidlig skisse som viser halvparten av et hus som når det brettes ut blir til et komplett hus. På innsiden av arket ser man baksiden eller «innsiden av huset med masse ulike rom, innredet på hver sin unike måte.
Når Daniela så viser meg en ferdig CD er likheten mellom innsiden og utsiden av omslaget påfallende lik den tidlige blyantskissen.
– Jeg takket ja med en gang Daniela spurte meg om å fotografere det, sier Herman.
Før Daniela visste ordet av det stod det ferdig et gult hus. Et hus med tak, vinduer og en bakside hvor man tittet inn i en rekke ulike rom hvor ulike musikalske dyr bodde. Hvert rom er nøye innredet med små sjarmerende detaljer som tapet, bøker, kjøkkenservise og små kunstverk. I et hjørne står en mini-monstera, i en hylle står en liten Spellemann og på tv’en i et av rommene vises Ole Brumm.
En omfattende shoot
Både Herman og Daniela virker oppslukt i dette miniatyr-huset. De legger ut om alle ledd i prosessen og det er vanskelig å ikke bli revet med av deres engasjement. De er begge lidenskapelige om detaljer og for Daniela var det i tillegg en avkobling å fordype seg i noe som ikke var musikken til det faktiske albumet.
Det virket som det var en omfattende shoot, vil dere gå meg gjennom det?
– Først ville vi ha en kunstig himmel, sier Daniela og Herman nesten på likt.
Jeg gliser.
– Vi gikk bort ifra det og brukte en ekte himmel som bakgrunn, sier Herman og fortsetter.
– Vi ville også ta bilde av forsiden av huset, men samtidig kunne se litt detaljer gjennom vinduene.
Da de landet på å bruke en ekte himmel som bakgrunn flyttet de til huset til et tak i Gamlebyen. De festet huset med ståltråd, hønsenetting og dekket med kunstig gress og blomster for å lage illusjonen av at huset står på en bakke.
– Lyset skulle også være slik at det ser ut som solen står opp og kommer inn, legger Herman til.
Alle bilder er skutt på film med mellomformat-kamera og 160mm linse.
Hva betyr huset da Daniela?
– Albumet er mimrete, litt nostalgisk. Huset har samme funksjon, et slags nostalgisk tilbakeblikk, men det er ikke noe særlig dypere enn det.
