To utsolgte kvelder på Rockefeller har bevist at Tøyen Holding er klare for å ta sine vinmarinerte rim ut på veien.

Tøyen Holding på Rockefeller 11.03.2023

8/10

Tøyen Holding, duoen bestående av Fredfades og Mest Seff har siden de slapp debutalbumet Tøyen Holding i 2017 vokst seg fra kultfavoritter innenfor Ring 3 til en rapduo som selger ut Rockefeller, to helger på rad. Ingen dårlig bragd for det som kan sies å være et vellykket overskuddsprosjekt. For Tøyen Holding-prosjektet er ingen day job. Noe som har vært tydelig i tidligere liveopptredener med duoen.

Som Mest Seff selv sa under lørdagens konsert: «Dette startet som en inside joke».

Når man spiller Tøyen Holding over anlegget råder det lite tvil om det skyhøye produksjonsnivået, den makeløse samplingen eller de kløktige verselinjene. Likevel har de til nå, ikke vært synonyme med liveartister.

Jeg føler Tøyen Holding ble tvunget til å spille gigs i kraft av at fanbasen deres vokste. De kunne ikke bare selge vinyler og silketrykk – fansen trengte å se disse kompromissløse Bacchus-disiplene in the flesh.

Voksesmerter lager sterke rappere

Det stod ikke bookingtider på Øvingshotellet på Schous Plass med Mest Seff og Fredfades på. De var ikke turnerende yrkesmusikere som hadde langt fartstid foran på scenen, derfor var det en del voksesmerter på livebiten av Tøyen Holding i starten. UKM-aktig dramaturgi og snikksnakk mellom låter, vokal som lå for lavt over instrumentaler og backlinen, rapping off beat, en Fredfades som egentlig ville være DJ / produsenten han er mest kjent for, som løp mellom miksebord og scenekanten som han gjorde beeptest i gymen. Kan godt hende han bare måtte skru litt, men det ble litt rart.

Til stede helt fra 2017 var fansen, og de ble bare flere. Lojale rapfans som lærte seg tekstene utenat og prydet bybildet med stadig nye t-skjorter fra Mutual Intentions på brystet.

I takt med økt popularitet blir det også et høyere krav om profesjonalisering. Derfor var det en herlig lettelse at ting satt så bra som det gjorde den andre utsolgte kvelden på Rockefeller.

Tøyen Holding har vokst inn i rollen sin som norsk raps antihelter.

Tøyen Holding og venner

Ja Fredfades tilbragte fortsatt en hel masse tid frem og tilbake mellom scene og miksebord, men vitsene satt løst og high fives ble delt ut til klamme hender på første rekke. DJ’en og produsenten har blitt varm i trøya, selv om det muligens er makkeren som står for x-faktoren. Mest Seff kom inn på scenen i boblejakke som han raskt kvittet seg med og flekset med et skamgrovt svart antrekk, solbriller, caps og selvtilliten til en 90-tallsrapper. Det var som han gestaltet avdøde Eazy-E.

Bassen dunker og Fredfades sine lekre samples sitter som et skudd over livetrommer og keys via Knærten Simonsen og Arthur Kay Piene. Mest Seff flyter over produksjonen og leverer vers med stor overbevisning, Fredfades likeså, til tross for at det virker som han kjemper litt for å høre seg selv i monitor med flere gester mot lydmannen. Samspillet mellom de to er veldig bra, og dramaturgien i settet sitter godt.

I første akt er det duoen som har scenegulvet før de introduserer en rekke gjester som er å høre på tvers av Tøyen Holding-diskografien. Vi få servert sterke gjestespalter av Mogger, Big Cristo, Ivan Ave, Lars Vaular, Finni Keeg og King Skurk One. Høydepunktene er uten tvil labelkollega Ivan Ave og entertaineren King Skurk One. Sistnevnte får en påtent jonas kastet opp på scenen og tar seg et erfarent trekk før han forlater scenekanten, helt klart et norsk rapøyeblikk.

Allsang på promillegrensen

Tøyen Holdings musikk har utviklet seg annerledes enn hvordan man skulle tenkt. Ofte er det sånn at når en artist eller en gruppe øker i popularitet lager de mer tilgjengelig musikk for å nå ut til flere enn menigheten. Tøyen Holding har kjørt et UNO-revers-kort isteden. Tøyen Holding (2017) var albumet med flest «hits», det hadde en struktur med flere repeterende hooks og chants og mer allmenn appell.

Det var kulturell elitisme om piker, vin og sang, men det var låter som var lettere å skjønne seg på. Dette ble bevist lørdag da singelen «247» fra debutplata fortsatt pekte seg ut som soleklar publikumsfavoritt og bød på den ivrigste allsangen.

Påfølgende utgivelser bød fortsatt på samme overhengende tematikk, men tok flere sjanser med det musikalske, men med mer leken sjangersjonglering og smalere referanser.

Med nylig utgitte Tøyen Holding 3 (2023), har Fredfades tatt produksjonene ned særere veier og versene er enda med kompromissløse i sin snobbethet. Menigheten lovpriser, mens plebeierne kan slite med å koble seg på.

Et valg det egentlig står respekt av selv om jeg lurer på hva fremtiden bringer for Tøyen Holding. Kan de holde Montrachet-rappen gående i årevis? Kommer ikke Oslo til å gå tom for nye spisesteder de kan anbefale? Om Tøyen Holding er en trend eller dille gjenstår å se.

En ting er klart etter lørdagens triumf: Tøyen Holding er klare for å ta overskuddsprosjektet sitt ut på veien. Med mengdetrening kan Tøyen Holding feste grepet sitt utenfor Oslogryta, og jeg gleder meg til å se hva Oppsal-duoen med turnéerfaring kan levere på en scene.