Malstrøm imponerer stort live med blanding av unik jazz-klubb-elektronikk.

5/6

Malstrøm _live på Goldie_22.11.2024

Musikkstedet Dunk som levde kort i Bernt Ankers gate i Oslo sentrum er borte – ikke spesielt Flott Gjort. Det lille lokalet med den store lyden er nå slått sammen med Goldie som man tidligere kom seg inn til ved en diskret og lite innbydende trapp i Badstugata.

Resultatet? En fantastisk fin liten klubbscene med suveren lyd, dette ble viktig under konserten til duoen Malstrøm 22. november.

Malstrøm er duoen Vetle Junker og Jonas Flemsæter Hamre. Mellom seg har de jobbet på prosjekter som Verdensrommet, Metteson, Modal Trafikk, Lars Vaular, Witch Club Satan, Aurora, Sondre Lerche, Sound Stories, Gabriela Garrubo, Miss Tatis Angola Yangue, Neon Ion og Kobe.

På tampen av 2023 slapp de debutalbumet Ytre tegn på indre bevegelse. En suveren instrumentalskive som sikret en Spellemann-nominasjon, ikke dårlig for første album. Albumet stod ut for sin unike blanding av jazz og elektronikk – skrudd på en måte slik at alle instrumenter fikk skinne. Det var dritlekkert produsert. Synther, sax og trommer var på en måte alle like fremtredende.

Live på Goldie var alt skrudd til ytterpunktene, det var rått og overveldende på best mulig måte.

Hvor mye sax vil du ha? Ja.

Vetle Junker på synth og Jonas Hamre på saksofoner – ledsaget av dyktige Emil Malum på trommer for anledningen, som også fikk skinne i lydbildet.

Og FOR et lydbilde! Når Hamre startet på saksofon i det lille lokalet runget det i veggene – at volumet og herr lydmann lot bandet spille ekstra høyt bare hevet opplevelsen. Det var gjennomborende og mektig. Du følte hver tone og hver eneste klangendring, reverb eller ekkoeffekt fikk det til å kile på toppen av hodet. Synthen låt klar som glass og hvert slag på skarptrommen nådde frem.

Malstrøm låt sjokkerende bra live, musikken de hadde fanget i albumform ble sluppet løs.

Hamre byttet uanstrengt mellom tenor og standard saksofon, alt går temmelig sømløst, kanskje bortsett fra på låten «Mare» som de bestemmer seg for å starte en gang til. Dette ga kun sjarmpoeng.

Avmålt publikum avmålte jazzere

Basstrommen dunker og dype bassdrønn fra synthen rister brystkassa. Albumet som spilles i sin helhet, låter analogt og utemmet. Musikerne på scenen lar seg ikke rive med av egen musikk og er for opptatt med å levere. De står der med den stoiske roen til tre norske saltbøsser. Men for å skape musikk av slik kvalitet er det muligens vanskelig å vrikke på dansefot eller lugge på nakken.

Junker bidrar kun med det mest grunnleggende av prat med publikum. Han takker, sier hvem som spiller og sier at nå kommer siste sang. Ikke en eneste publikummer følte seg fridd til, men det gjorde egentlig ingenting. Det avmålte publikumet var nok ikke helt forberedt på den mektige lydopplevelsen de gikk inn i.

Vetle Junker er litt i det stille et av de mest spennende norske produsentene der ute, og Jonas Hamre er (pardon my French) en satan på saksofon som jeg vil høre i enda flere konstellasjoner. Sammen lager de stor musikk med Malstrøm, et band som må ses live – kanskje neste gang med et større publikum og et lysshow som kler dem bedre.