En konsert holdt flytende av kortison og renspikket musikalitet

(Hadde ikke fotopass så ble et bilde av meg selv fra konserten.)

En fantastisk påminner på hva vi har fått tilbake som konsertgåere.

9/10

I oppløpet til konserten på Rockefeller 6. april var det litt skummel stemning i sosiale medier. Knappe dager fø konsert, postet vokalist Sofie Tollefsbøl bilder av et helt apotek på story. Bandet hadde avlyst konserter da Tollefsbøl hadde mistet stemmen og lå nede for telling.

Som vokalist i Fieh har ikke Tollefsbøl for vane å safe det med vokalen live, som regel kan du forvente modig vokal som synger både lyst og sterkt, nettopp derfor virket en avlysning veldig sannsynlig.

Det ble morgenen på konsertdag og ingen nyheter – det virket faktisk som det kom til å skje!

På Rockefeller var stemningen temmelig elektrisk for en onsdag å være. Det var konsertgåere kledd i bandets signatur oransje farger, Fieh-plakater og band-merch. Det var også en litt sånn, ikke rar, men uvant stemning i lokalet. Egentlig siden det ble lov å gå på vanlige konserter igjen har opplevelsen vært preget av nervøs forventing. Folk er glade og engasjerte, men litt usikre. Litt som når du var borte fra skolen i flere dager og du følte deg litt sjenert når du kom tilbake til klassen – usikker på hvordan lingoen hadde endret seg og hva du hadde gått glipp av.

Da bandet inntok scenen ble nervøsiteten knyttet til å gå på konsert og Tollefsbøls stemme raskt borte.

Vi er tilbake baby!

Konsert i sin pureste form

Bandet er som alltid matchende kledd i varme farger like stilsikkert som den salige kombinasjonen av soul, funk, hiphop og pop som pumpes fra høyttalerne. Lyden er ekstra godt skrudd denne kvelden. Vokalen låter krisp, bassen dyp og sløy og trommene skarpe og bestemte.

Apotekraidet hadde vært vellykket og lite tilsier at Tollefsbøl har vært sengeliggende.

Fieh gir oss låter fra hele diskografien, i tillegg til en liten håndfull med uutgitte låte som får ekstra krutt live. Til tider trekker liveversjonene noe mer mot rock og jazz i instrumenteringen som er veldig velkomment. Det er flere utbroderte soloer og lengre instrumentale introer og outroer som tilføyer mye mer enn vi får på de innspilte noe mer nabovennlige albumversjonene av samme låter.

Praten mellom låtene er like deler folkelig som cool, og atmosfæren er ekstremt inkluderende. Her hører konsertgåere med Felleskjøpet-caps og Vazelina Bilopphøggers i spillelista like mye hjemme som de som har et alter til The Soulquarians på soverommet og klippekort på Oslovelo.

Chop Suey, Lauryn Hill og grendehus

Nå den lange instrumentalen outroen til «Grendehus Funkadelic» starter løper Tollefsbøl og korister bak scenen, mens bandet blåser taket av lokalet med ren energi. Instrumentalen bygger i tempo og intensitet, Olav Øverby er en gal mann der han hamrer løs bak trommesettet.

Når låten slutter kommer førstelinja med vokal løpende tilbake i nye antrekk. Denne gangen i enda mer oransje-rødlige farger.

I neste halvdel av konserten er et av høydepunktene låten «Chop Suey» hvor det ikoniske refrenget til «Doo Wop (That Thing) av Ms. Lauryn Hill bakes inn som en del av låta, en genistrek og et elegant vink til et av Tollefsbøls musikalske inspirasjoner.

I konsertens siste fase sitter dansefoten løst i lokalet, publikum gjør så godt de kan med å klappe i riktig timing til hiten «Glu» og vi får endelig bekreftet at sykdomsbekymringen før konsertstart var berettiget.

For frem til omtrent kvelden før hadde ikke Tollefsbøl stemme og prøvde alle halslindrende medikamenter som var mulig å oppdrive. Takket være en potpurri av reseptbelagte legemidler og en stemmespesialist som Tollefsbøl takker fra scenen ble det en utsolgt konsert på Rockefeller likevel.

Som en siste maktdemonstrasjon fremfører Fieh «Howcome» som ekstranummer. Låten krever mye av stemmen på en god dag og jeg følger med på samme måte som når man ser en ballettdanser utføre spesielt utfordrende piruetter i operaen.

Fra et eller annet sted finner Tollefsbøl både styrke og oktavene til å gjennomføre og minner oss alle på hvorfor det så flott å gå på konserter igjen. Fieh tilføyer kvalitet i alle ledd, et av landets beste liveband leverer en konsert i sin pureste form.