Vet du hva som er enda bedre enn true-crime? Mandagslista
Grafikk: Maud Karlstad Pold.
Sufjan Stevens, men norsk, Bob Marley-covere og velykket protestmusikk blant ukens anbefalinger.
Ja det er tirsdag og jeg er sent ute, men til mitt forsvar kan uka føles ut som en søndag. Heldigvis har uken skjenket oss med usedvanlig god musikk og 18 timer er verdt å vente på det.
Head on a Spike – Benedikt. Prod: Hans Olav Settem, Benedikt
Jeg høres ikke ut som Sufjan Stevens! Du gjør! Neida, joda. Prosjektet Benedikt følger opp den helt fantastiske «My Killer» med den nesten like bra «Head on a Spike». En romantisk og herlig indie-ballade som venter på å få en sync-avtale i en ambisiøs Netflix-drama-komedie. Settem har har utrolig god teft for melodi – noe jeg har fått stor respekt for med årene. Å lage gode melodier er det nye skrive gode tekster. Singel-artworken er også helt sjukt bra.
150 – Porij. Prod: ?
Spotify-algoritmene velsigner meg med denne jazz-funk-perlen. Nå er det riktignok sånn at det er gitarhooken som gjøre 80 prosent av låta, men det trenger jo ikke være en dum ting – for gitaren er faktisk på en DUM ting! Et ungt kult og hipt band fra Manchester som jeg er sikker på vil finne veien til manges Discover Weekly.
Wallowa Lake – Monica Heldal. Prod: Monica Heldal, Cato Thomassen
Sist gang jeg hadde Monica Heldal i øret var i 2012! Da var hun gjestevokalist på Ben Howard-låten «Burgh Island» En magisk låt som den gang traff meg midt i mitt såre indie-hjerte. I 2021 er Heldal uten indie-helten Ben Howard, men fortsatt en nydelig vokalist. En oppløftende låt i sjiktet folk, vise og pop. Klangfull med lekre korpartier og en veldig god fremdriftsfølelse. Det føles som å kjøre i en liten bil på vei til et sted å bade på sommeren.
Turn Your Lights Down Low – Konradsen. Prod: Eirik Vildgren
Det er muligens til ingen overraskelse til de som har fulgt med på denne bloggen at jeg har vært begeistret for Konradsens Bob Marley coverplate. Du kan for eksempel lese intervjuet jeg gjorde med duoen om prosjektet for å lære mer. Blant sangene de har valgt å covre er det denne som treffer best. Det er verdt å merke seg at det er Lauryn Hill-versjonen av låten Konradsen covrer. Det er spesielt hvordan Sabel synger verset til Ms. Hill som får meg til å smile. Hør spesielt hvordan hun synger denne frasen:
And when I play ‘em, every chord is a poem
Telling the Lord how grateful I am cause I know him
Little Boy – Sault. Prod: ?
Sault stod bak det beste politisk motiverte musikkprosjektet i 2020. De to tematisk like Black Is og Rise var sjelsettende i budskap og i musikalitet. Ofte sliter jeg med å bli engasjert av politisk drevet musikk, mye fordi budskapet helt overrumpler det musikalske som skader helheten. Sault balanserer de to plettfritt. «Little Boy» er siste låt på albumet Rise og er historien om en mor som har en sønn som er veldig fascinert av politimenn. Moren i teksten sier hun skal fortelle sønnen om hvem politiet er for de som ser ut som han når han vokser opp. En sterk påminner om at de som symboliserer trygghet for noen, skaper frykt hos andre.
Hvile Nå – Julie Henrikke. Prod: Henrik Lillehaug
No.4, men bare en person? Tekstleveringen er uten tvil lik, men Julie Henrikkes visepop er unik nok til å fascinere. Noen av de språklige bildene, samt stemmeklangen minner mer om Frida Ånnevik, men levert over en mer elektronisk produksjon. Det er noen flotte og drømmende synthpartier som krydrer opp den akustiske følelsen, mens Henrikkes varme stemme ligger perfekt plassert godt foran i miksen, aldri skyggesatt av instrumentalen. Debut-EP’en er visstnok å se på internett førstkommende fredag.
Lista oppdateres hver mandag (tirsdag :/)
spotify:playlist:6d4Tw6HbzK5XJ1sPQvwoej