Bilder av Shawn Arvind.

**Ary er tilbake med albumet For Evig. Albumet handler om tapet av broren Andreas, sorgen hun har blitt tildelt resten av livet, men også det kreative og produktive overskuddet som kom ut av det.**

Ariadne Loinsworth (28) eller Ary ringer for å si at hun er sen. Utenfor veksler været mellom regn og snø og det er litt sånn stresset etter jobb-stemning i trafikkbildet.

Når Ary kommer har hun med seg en flaske musserende som unnskyldning – den altfor generøse beklagelsen hjelper masse.

Mens fotograf Shawn gjør klar backdropen og lysene i det vesle fotostudioet henger Ary frem et utvalg av klær til shooten og tar på seg noen ville svarte platåsko som hun pusser med svart quick shine.

På forhånd har jeg egentlig bestemt meg for å styre unna sorgen, om broren og alt det der. For før hun kom hit har hun gjestet Lindmo og gitt av seg selv i et tosifret antall intervjuer og jeg vet ikke hva mer jeg kan tilføye om noe så heavy.

Jeg sier høyt at jeg skal holde meg til musikken, prosessen og alt annet rundt, så godt som mulig.

Hva er de for noe?

– Hva da?

Skoene.

– Jeg trodde ikke det skulle være en god investering, men det har det vært. Jeg bruker de HELE tiden, sier Ary mens hun pusser de autoritære svarte skoene.

– Prada, smiler Ary.

Du er på en litt sånn svartkledd Matrix-aktig greie, litt sånn stilig goth?

– Det tar jeg som et kompliment, sier Ary resolutt!

Et aspekt ved Arys musikk som fascinerer er den særegne vokalen. Den er klangfull, sentimental, men med en interessant slags skjørhet. (Foto: Shawn Arvind.)

Den nye stilen

Den autoritære selvsikre stilen passer på mange måter godt inn i comebacket, om man kan kalle det det. Denne gangen har Ary hatt total kontroll over musikken sin. Hun har selv sittet i produsentstolen og luket vekk de ytre impulsene, labelhoder, A&R’s og andre eksterne som lenge har hatt sterke meninger rundt Ary’s lydbilde.

– Altså, det var mange som forstod hva jeg ville med musikken før også, eller hvert fall delvis forstod hvor jeg ville, men økonomien i musikkbransjen gjorde det vanskelig for andre å gi meg den tålmodigheten jeg trengte for å utforske.

Utforske hva da?

– Jeg ville lære om de forskjellige sjangrene, historiene til de ulike trommemaskinene og hva som skulle til for å lage noe som høres ut som det og det årstallet, forteller Ary engasjert og fortsetter.

Musikkbransjen er et sted med mange muligheter og lite penger mener Ary.

– Det var aldri nok midler til å betale produsenter til å være med på det soniske dypdykket jeg drømte om, sier Ary og fortsetter.

– Standard pris for en produksjon var mellom 20 000 til 25 000, og da sier det på en måte seg selv at det ikke kunne rettferdiggjøres å dra noen med meg ned i et halvt år med forsking, nisjete youtube-videoer og teste alle trommesamples i produsentenes biblioteker, sier Ary.

Det som skjedde var at lenge tok Ary til takke, hun satt og så på andre produsenter jobbe, selv om det var hun som ville sitte i stolen. Hun ville være respektfull, ikke ta på alle synthene og trommemaskinene som nærmest trakk henne mot seg. Det ledet henne til å bli mer og mer frustrert, og sitte igjen med en følelse av å være låst og begrenset.

– Jeg har alltid hatt sterke visjoner for hvor jeg vil, og hva jeg vil lage. Det var frustrerende å prøve å uttrykke seg i en kunstform jeg ikke kunne nok om til å forklare hva det var jeg ville få til. Ofte hadde jeg også andre preferanser sonisk enn produsentene jeg jobbet med, og ved uenigheter fant jeg det utrolig vanskelig å ‘stå på mitt’.

Parallelt med dette hadde Ary jobbet med en haug med egne demoer, det gjorde at hun kunne skrive masse låter og dette ble en viktig bit i det å finne ut hvor fri hun kunne bli som egen produsent.

Som om ikke et debutalbum var nok har Ary også komponert musikken til den nye norske dramaserien «Alt du elsker» som vies på Discovery. (Foto: Shawn Arvind.)

Techno

På høyttaleren i studio spiller jeg en potpurri av klubbmusikk. Moderat, Bicep, Sofia Kourtesis, Fred Again.. og litt Sushi x Kobe. Ary nikker i takt og vipper med platåskoene.

– Jeg elsker techno, sier Ary.

– «Stargazing» er kanskje den låten fra albumet jeg føler er nærmest et techno landskap sonisk, forteller Ary.

Den stakkato-aktige rytmen og synthen har noe hypnotiserende ved seg mange kjenner igjen fra en god natt på klubb, bare roligere.

– På den arp-aktige lead-synthen har jeg brukt SH-101, som er vanlig å bruke i techno-produksjoner. (Roland jour.anm.). Det var en låt jeg alltid tenkte skulle være med, men som har bodd i Dropboxen min i flere år før albumet gikk til.

Men SH-101’en i hus måtte Ary ta en revurdering på om hun i det hele tatt trengte noen andre synther.

– Den hørtes bare så mye bedre ut enn alle synther jeg har hatt før, men jeg beholdt de fleste. Litt jentete, men jeg syns de små synthene er veldig søte.

Vi snakker mer om techno og Ary trekker frem artister hun ser opp til. Vi snakker om hvordan hun ble interessert i techno og at hun elsker å dra ut å danse, blant annet på Kafé Hærverk, noe jeg stemmer i. Hun snakker om hvordan møtet med techno påvirket For Evig, og røper at hun, i et annet liv hadde elsket å være techno-dj. Hun ser på sjangeren som hennes evige kontrast og kilde til inspirasjon

– Jeg er smertelig klar over at jeg er en popartist, selv om jeg sjeldent hører på radio selv.

Foruten «Stargazing» kommer klubbfascinasjonen til uttrykk på låten «Birthday», en trommeheavy låt som visstnok eksisterte i flere drum and bass / breakcore-aktige manifestasjoner før den ble sløyfa for den litt roligere versjonen på albumet.

– Jeg har akkurat tatt frem prosjektet til en av de gøyeste demoene, som jeg tenker å ta med meg når jeg skal spille live, sier Ary.

Hun snakker om funksjoner og plugins i Logic, bruk av pust og hvilke frekvenser det er verdt å fokusere på. Vi snakker om driv og låtrekkefølge, det blir tydelig hvor hands on Ary har vært på debutalbumet og hvor glad det gjør henne.

Ary har inngått en promoavtale med Little Big Sister, PR og managementet med ansvar for blant annet Karpe, Cezinando og Emilie Nicolas. (Foto. Shawn Arvind.)

Gjennombrudd i London

I 2018-2019 reiste Ary mye rundt, hun så etter samarbeidspartnere og produsenter som kunne hjelpe henne i jakten på eget lydbilde. Hele tiden var hun fortsatt signert på Island Records.

Ary reiste mye til London i flere skrive-sessions hvor uenigheter med plateselskapet rundt musikken gjorde henne demotivert.

– Plateselskapet var opptatt av at jeg skulle finne en produsent jeg kunne jobbe tett med, og det hele ble som en slags blind-date farse - med nye studioer og nye produsenter nesten daglig. Jeg hadde flere uker i London der jeg var i session på dagtid, og tok ‘tuben’ frem og tilbake alene. Etter sessions stakk jeg innom Pizza East Shoreditch og satte meg i hotellsengen og lagde mine egne demoer til langt ut i nattetimene.

Plateselskapet var lenge med i prosessen, på godt og vondt. De støttet Ary økonomisk, betalte for reisene, og spesielt Ary’s tidligere a&r, Jack Greengrass, oppmuntret Ary til å strekke seg lengre mot «venstre» musikalsk.

Han introduserte Ary for smalere musikk og viste lite entusiasme rundt Arys tidvise superkommersielle anthem-forsøk.

– Jeg hadde aldri blitt så god om det ikke hadde vært for at Jack hadde pushet meg så hardt som han gjorde. Han er til nå min sterkeste mentor, og jeg respekterer han så mye.

Men, like før Ary skulle ferdigstille For Evig droppet Island Records henne.

– De kalte det «omorganisering i management», men jeg skjønner fortsatt ikke hva det betyr, sier Ary og forteller videre.

– Det er litt ironisk, at jeg ble oppmuntret til å lage noe originalt, nytt og spennende, for så at jeg ble droppet med en gang streaming-tallene ikke så så gode ut. Vi var veldig klar over at vi ikke lagde noe med intensjonen at det skulle havne på Billboard.

Når Ary så ble uavhengig artist fikk hun tilbake rettighetene til all den musikken hun hadde laget, men ikke gitt ut i sin tid hos Island Records, musikken som ble til albumet For Evig

– Jeg kom ut av alt med best mulig utfall, det har vært en lang kamp med mange forskjellige mennesker som har hatt lyst til å forme meg og ønsket forskjellige ting for meg og min karriere, sukker Ary.

Det er synd mange fordommer om maskineriet i musikkbransjen blir bekreftet i å snakke med deg, spesielt dette med at andre har prøvd å bestemme hva du skal gjøre mot din vilje.

– Det er ekstra vanskelig fordi man også trenger bekreftelse på det man gjør. Jeg har trengt mye feedback og hjelp, men det har kanskje virket mot sin hensikt å støtte seg på mennesker som har hatt et ønske om en helt annen retning. Det er en sårbar posisjon å stå i, det å skulle finne sitt eget uttrykk.

Albumet

For Evig har høstet utenlukkende gode tilbakemeldinger, nå står tre releasekonserter for dør (Foto: Shawn Arvind.)

Veien tilbake

Høsten 2019 bestemte Ary seg for å ferdigstille sin første låt på tre år og «Oh My God» kommer ut i 2020. Mens hun var «borte» hadde verden gått videre og Ary var ikke lenger foran i bevisstheten til folk. Hun legger ikke skjul på at det var vanskelig.

– Det var vondt å se karrieren svinne hen. Jeg hadde lite penger, dårlig tid, og det føltes som en evighet siden jeg hadde stått på de store scenene. Det var flere som prøvde å overtale meg til å ‘bare slipp det du har, da’, men det var en stemme inne i meg som ba meg om å vente. Alt til sin tid.

– I en undersøkelse jeg leste hadde de kommet fram til at de type relasjonene som gjorde at du følte mest tilhørighet til nærsamfunnet ditt var de du møtte på butikken, skyter Ary inn.

Å?

– De som er langt ute i det sosiale laget, men som du møter hele tiden. Jeg kjenner meg igjen i det. Ofte er det de ansatte på butikken eller gjennom venners venner at vi føler oss som en del av en større sammenheng. Og det var de sammenhengene jeg mistet i «pausen». Det var en ordentlig realitetssjekk, hvor jeg fikk merke hvem jeg var gode nok venner med til at jeg kunne møte de «korona-style» og hvilke av venner lengre ut som plutselig ble fjernere.

Når Ary var klar til å komme tilbake med den nye musikken var ikke ting lenger på samme måte. I starten av 2020 mistet Ary sin tvillingbror Andreas og låtene som utgjorde debutalbumet For Evig handlet om broren og sorgen.

– I lang tid etter Andreas døde hadde jeg mye dårlig samvittighet. Jeg følte ikke at jeg kunne ha det gøy, gå på fest, høre på musikk eller drikke. Det føltes nesten forbudt å feire i livet, sier Ary.

– Jeg satt igjen med en følelse av dyp sorg og respekt, og jeg ville ingenting annet enn å være i det. Det føltes ikke riktig å skrive musikk om noe annet, så det ble naturlig at albumet ble en slags dagbok over de forskjellige følelsene som dukket opp.

Det virker overveldende å skulle ta med sorg ut på scenen og offentligheten på den måten.

Det blir en ørliten pause før vi fortsetter.

– På et vis er jeg veldig glad for at det går an å vise at man kan ha et liv, at man kan leve videre og at det er greit, sier Ary.

Mens vi tar bilder røper Ary at flasken med musserende hun hadde med, egentlig var noe hun hadde fått i gave. Musserende er musserende og vi skåler, glade for at Ary ikke har like mye dårlig samvittighet lenger.

Mellom en techno-synth og et vondt sted