Trance og blokkfløyte-sensasjon med absurd video

Still fra musikkvideoen til «Grotten».

Vilde Tuv lar mennesker hun beundrer lage alle musikkvideoene hennes: – Det har vært en øvelse i å gi slipp på kontroll

I fjor slapp Vilde Tuv albumet Melting Songs, en ekstremt overraskende og ikke minst, knallgod instrumentalskive som kombinerte trance, blokkfløyte og virkelighetsflukt.

Da jeg anmeldte albumet gikk tankene til «Bli Hos Meg» av Dina (2003) og «Concerning Hobbits» fra «The Fellowship of the Ring» (2001) på samme tid. Om ikke det får deg interessert så vet ikke jeg hva som gjør.

Siden albumet kom ut, har Vilde Tuv bedrevet et slags musikkvideo-prosjekt. For alle ti låter fra albumet skal få si egen musikkvideo, fra ulike bidragsytere som alle får nesten helt frie tolkningstøyler. Tidligere videoer er laget av Håkon Hoffart (fjorårets Spellemann-vinner for Beste Musikkvideo for «Gammel Person» – B-Boy Myhre, Cexinando), Veronica Bruce, Maria Hilde, Fredrik Maaland. De kommende videoene er laget av billedkunstnerne Melanie Kitti, Tore Winsents og Bea Persson og elektronika-duoen Smerz, og blir sluppet utover våren.

Vilde Tuvs siste album: Som om Snusmumrikken hadde hatt tilgang på synth og gate-effekter

En tillitserklæring mener Vilde Tuv.

–  Det har vært en øvelse i å gi slipp på kontroll, men fortsatt være med å støtte prosessen og være i dialog med dem som lager videoene, siser Tuv.

Sist ut er videoen til låten «Grotten» regissert av humornieu-komiker Vegar Tryggeseid. Tryggeseid er kjent blant annet fra podcasten «Må på behandling» med Morten Ramm, og som forfatter av boken «Historien om Norge: År 10000 f.Kr til 2019 – De vanskelige årene.». Personlig er han mest kjent fra sketsjen «Slagpasient med unik svekkelse», en kronjuvel innen norsk humor.

Utforsker musikkvideoformatet

Perspektivet til videoen er ikke overraskende, unik.

– Man kan kanskje kalle det anti-musikkvideo, da den har svakheter som står i kontrast til det som anses som styrker i musikkvideoer, men det er egentlig mer en slags sketsj, som tar utgangspunkt i at en regissør-karakter har fått i oppgave å lage musikkvideo, og løser den på en absurd dårlig måte.

I videoen er Tryggeseid en fortellerstemme ala sånne regissørkommentarer man ofte finner på bonusmateriale på gamle DVD’er, hvor han snakker om hva som tenkes og mener med det man ser i filmen.

En forholdsvis original måte å bruke musikkvideoformatet på, egentlig.

– Den eneste begrensningen i formatet er at man skal koble musikk med noe visuelt, og det er jo ikke en stor begrensning. Det er som f.eks. stand-up, hvor en scene og en mikrofon er alt man egentlig trenger for å kalle noe stand-up.

Så det handler om forventinger?

– Nå folk tenker på stand-up for eksempel, tenker man på den klassiske stand-up-stilen (mikrofon på en scene, flaske med vann / øl jour.anm), men stand-up som ikke har den stilen, og som gjerne også står i kontrast til den, er også stand-up. Sånn er det med musikkvideo også: Når folk tenker på Musikkvideo med stor M, er det en rimelig spesifikk stil de tenker på.

Musikk som plattform

I videoen følger vi Michael Amundsen, en av Vilde Tuvs «største fans» som ikke vil la seg definere av å være fan av Vilde Tuv. Alltid til stede er Tryggeseid som skildrer dagen til Michael gjennom et snødekt Oslo.

Vilde Tuv ga regissørene for musikkvideoene få føringer, det ble gitt noen knagger og felles utgangspunkt i starten, men for henne var det viktigst at de fulgte intuisjonen.

– Når alle videoene er ute vil man kanskje klarere kunne se en rød tråd, men uten at det er det som er poenget. Låtene blir en slags plattform jeg har invitert ulike kollegaer og venner til å bidra.

Hvorfor har det visuelle vært ekstra viktig på Melting Songs?

– Når jeg lager musikk er det ikke sånn at jeg automatisk tenker over hvordan cover eller videoer skal se ut. Men når den er ferdig og skal ut i verden, så må den jo pakkes inn på en eller annen måte. Og da klarer jeg ikke å ta så lett på det, men ønsker å skape noe som kan gjøre folk interessert, samtidig som det skal forholde seg til innholdet i musikken.

–  Kanskje også fordi det er en instrumentalplate? Legger Tuv til.