Tidlösheten i Dina Ögon

(Foto: Martin Bremnes).

Dina Ögon lurer også på hva som gjør at musikk kan spilles i dag og fortsatt låte bra om 30 år.

På en stappet uteservering på Blå i Oslo får vi klemt inn en liten time med det svenske bandet Dina Ögon før lydprøven under konserten 14. mai.

Dina Ögon består av Anna Ahnlund (vokal), Daniel Ögren (gitar, keys), Christopher Cantillo (trommer) och Love Örsan (bass). Et toppet musikerlag med fundamentet i jazz og improvisasjon.

Musikerne har hver for seg i det største fotfeste i Norge, men under intervjuet får vi bekreftet at kveldens konsert er så godt som utsolgt. Hvordan er ikke bandet helt sikre på.

For meg og mange av mine venner kan det virke som det er de mystiske algoritmene vi skal takke for oppdagelsen av Dina Ögon. Flere jeg snakker med forteller at låter fra bandet begynte å dukke opp i anbefalingene på deres fortrukne strømmetjeneste, fra det var det mange som raskt la sin elsk på bandet som egentlig bare har eksistert siden korona-pandemien startet.

Det selvtitulerte debutalbumet Dina Ögon ble raskt et av mine favoritter fra året som gikk. Det var noe utpreget harmonisk over spillegleden i musikken, en følelse av tilfredshet. Mye av grunnen er det litt ubestemmelige og tidløse ved bandets musikalske uttrykk, tidløshet ble i grunn det vi snakket mest om den lille timen jeg hadde med den svenske kvartetten.

Den enkleste veien er ofte den beste

Dina Ögon ble unnfanget for ikke altfor lenge siden, faktisk i starten av 2020, mens hver for seg har bandets medlemmer langt lengre fartstid som musikere. De representer en stor bredde av sjangre og musikalske uttrykk ikke begrenset til: jazz, alternativ, pop, og visetradisjon – kanskje til og med svensk prog! Dina Ögon er derimot et mer melodiøst og lettbent prosjekt, omtrent konstruert som et slags fristed for musikerne.

Var det et bevisst mål eller ønske om å lage noe mer «lettbeint»?

– Vi har lengtet etter å dra ut å spille med få instrumenter med oss, ingen dataer, MIDI og annet krams. Vi hadde ikke et spesifikt ønske om å lage noe som var mer tilgjengelig, men vi ville lage musikk som kjentes herlig å spille, som svinger og er enkelt på et sett, sier Ögren.

– Det er et ukomplisert prosjekt hvor det å lage musikken, spille den og turnere den er herlig enkelt – det er den røde tråden i Dina Ögon.

Det endelige uttrykket stammer også fra det faktum at bandets medlemmer fant sammen gjennom samme musikalske referanser og delt estetikk. Det var en felles enighet om hva de i ønsket å lage med bagasjen de hadde med seg.

– Dina Ögon skulle kjennes fritt, sier Love Örsan.

En viktig del for alle i bandet var også at Dina Ögon live og på plate skulle være to forholdvis ulike konstellasjoner. Man skal få noe annet og eget av å se de spille live. En ekstra dimensjon, og ikke bare en blåkopi av albumets format.

Anna Ahnlund og Daniel Õgren er to av de fire kreative drivkreftene bak Dina Ögon. Et band tuftet på spillerglede. (Foto: Martin Bremnes).

Å definere det tidløse er vanskelig

På Bandcamp står det i en kommentar at svenske Dina Ögon er kjærlighetsbarnet til Fleetwood Mac, Eric B & Rakim og Khruangbin. Om jeg er fullstendig enig i det vet jeg ikke, men det er påfallende hvor tidløst dette albumet er. Bandet har en bagasje proppet av musikk som har tålt tidens tann, sånn sett minner de om artistene i nevnt Bandcamp-kommentar. 

Den selvtitulerte debuten er fylt til randen av melodilinjer fra øverste hylle, fengende hooks og sommerlige produksjoner som mye mulig kan stå seg flere tiår og det er et spennende konsept å utforske.

Har et litt stort spørsmål som kanskje blir litt heavy nå før lydprøve, men prøver likevel. Hva betyr egentlig tidløs musikk?

– Det är en bra fråga! Sier et enstemmig band.

– For oss er det det morsomste, å forsøke og lage tidløs musikk, men det er dritvanskelig og hvis det er noe man liksom bestemmer seg for å gjøre så funker det ikke. Det er tiden som vil vise om musikken er tidløs, sier Örsan

Alle i bandet stemmer i.

Les også: Dette var de beste utenlandske albumene fra 2021.

Å anvende «bagasjen», hente opp musikalske uttrykk fra barndommen, fra 80-til 2000-tallet, fra hiphop til svensk pop og The Beatles. Alt har fått kommet med i Dina Ögon forteller bandet.

Selv er de positivt overrasket over hvor tidløs musikken deres oppfattes når de leser anmeldelser og tilbakemeldinger fra lyttere.

Noen ville definert musikken deres som nostalgisk eller kanskje til og med pastisj. Å spille på nostalgi og periodemusikk har vært trendy i det siste, ja ta Silk Sonic-prosjektet for eksempel.

– Man er alltid en del av sin egen tid og det er umulig å ikke være påvirket av trender og det som foregår rundt oss, sier Ahnlund og fortsetter.

– Det finnes spor av musikken som utgjør Dina Ögon hos oss som individuelle medlemmer allerede og det er kanskje mest noe med timingen for når vi har samlet det, funderer Ahnlund.

Bandet forteller at spillegleden har gitt blod på tann og at ny musikk er i gjerde for Dina Ögon. (Foto: Martin Bremnes).

De svenske melodiene

Åpningssporet på albumet, «Sol» er en enestående vakker og sentimental låt for sensommeren. Den har noe udefinert svensk ved seg. Ja sånn bortsett fra språket selvsagt. Jeg lufter min påstand om at svenske og norske melodier er veldig ulike og at det er noe svensk pop forstår som vi ikke gjør.

Hva er det som gjør at våre to land har en ulik forståelse for melodi og tekst til tross for hvor mye vi egentlig deler og hvor godt vi forstår hverandre? Er det terrenget og geografien? Er det språkmelodien?

Språkmelodi er hvert fall noe vokalist Anna Ahnlund tenker mye på, hvordan ordene høres ut, musikaliteten i uttale og intonasjon.

– Jeg vil at ordene skal svinge og at ordene skal passe melodiene, av og til tilpasser jeg ordene for at det skal låte bedre på et sett, sier Ahnlund.

Det er også viktig at låttekstene er tvetydige og åpne for tolkning, sånn at de kan tilhøre alle, sier hun.

Utover det kommer vi ikke frem til hva som skiller norske og svenske melodier, hvorfor norsk og svensk pop er så ulikt eller hva som gjør at viss musikk kan lyttes til gjennom generasjoner, mens annen musikk dør med trendene.

Svenskene må ta beina fatt for å rekke lydprøve og jeg må parkere alle de andre planlagte digresjonene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s