Identitetssøken med Beharie
Foto: Peder Ebbesen.
Identitet er noe Beharie selv har brukt mye tid på å utvikle rundt musikken sin – de tydelige linjene.
Et sted i skjæringspunktet mellom indie, soul og funk finner du Christian Beharie. Artisten fra Sandnes som sakte, men sikkert har blitt en av de vokalistene i landet som fascinerer meg mest.
Stemmen til Beharie er rik, kraftig og rå i sin formidling, kvaliteter som støtter opp under den stadig mer personlige låtskrivingen. Han er ute med sin andre EP, den mye mer personlige Beharie // Beharie. Et album som våger å utforske et mer seriøst tekstunivers, men som samtidig er proppet med sterke melodier.
Det blir naturlig å innlede intervjuet vårt med nettopp dette med melodier, en del av musikken jeg har tenkt veldig mye på i det siste.
– Melodier er utfordrende, det er vanskelig å få melodier til å være tydelige, men ikke for åpenbare, har i det siste fått veldig stor respekt for tydelige melodier, helt uavhengig av sjanger, sier Beharie engasjert.
Enig, hvordan går du fram, ja for å jobbe med melodier altså?
– De siste årene har jeg blitt veldig venn med kassegitaren, ofte spiller jeg bare på tre strenger og leter etter tonerekker som treffer meg eller føles veldig riktig.
Hva kommer vanligvis først, tekst eller melodi?
– Som regel melodi, men har øvd på å ha teksten mer tydelig tidligere i prosessen i den siste tiden. Prøver å skrive ut ordene mer i øyeblikket liksom, mer i affekt og det har vært veldig spennende, forteller Beharie.
Beharie «Volum 2»
Det er en veldig rolig energi i den sjarmerende leiligheten til Beharie, eller kanskje er det den nøkterne Sandnes-dialekten?
Musikalsk henter Beharie inspirasjon fra artister som Frank Ocean, Moses Sumney, Fleet Foxes og Leon Bridges. Det er kanskje sistnevnte jeg også tenker på når jeg hører på Beharies nye EP – både i identitet og stemmebruk. Identitet er noe Beharie selv har brukt mye tid på å utvikle rundt musikken sin – de tydelige linjene.
– Jeg skriver masse og blir ofte sittende igjen med mange skisser. Skissene som ble til denne EP’en var de låtene med mest identitet som jeg og produsenten min Hans Olav Settem (Benedikt, Jouska mm.) alltid kom tilbake til i lyttingen.
Beharie forteller at han har vært en veldig søkende musiker og at han nå har kommet til et punkt hvor han har en følelse av hvem han er som artist. Dette reflekteres i tekstene i større grad enn tidligere.
– Min første EP het Beharie og det føltes naturlig som en introduksjon, og så følge opp med en utvidet identitetssøken nå virket logisk – en «Volum 2», sier Beharie.
Kraft i navnet
Tematisk kretser Beharies nyeste EP rundt store universelle temaer, for eksempel den tidsriktige singelen «Me and My Lonely». En låt som handler om ensomhet, den ensomheten som sitter i hodet ja selv omringet av mennesker. Sentralt for Beharie var også spørsmål rundt denne identitetssøkende biten av seg selv. Å kalle opp prosjektet etter familienavnet var veldig bevisst i den forbindelse.
– Vi er faktisk de eneste i Norge som har det navnet så det er en stor grad av egenhet i det, forteller Beharie.
Beharie er sønn av norsk mor og jamaicansk far, et faktum han nylig har begynt å dvele mye mer over. Noe han alltid har vært bevisst, men som nå tar mer plass.
– Det med hvor pappa kommer fra spiller en større rolle for meg nå enn før. Jeg har ikke alltid følt meg lite tilknyttet den jamaicanske siden av meg – utenom at jeg stadig blir påminnet det faktum ute i verden, sier Beharie og fortsetter mer ivrig:
– Nå er jeg mer undrende og det utvilsomt på grunn av Black Lives Matter og så mange erfaringer som blir delt som jeg kjenner meg igjen i.
Beharie søker mer etter samtalene og historiene knyttet til identitet og bakgrunn enn har gjort tidligere. Dette kommer kanskje best til uttrykk på låten «I Wish I Was You». En låt om å ønske å være noen andre for å ha en annen opplevelse av hvordan verden er og oppleves.